Gunnar Fretheim

Bor: Skaun og Oslo

Jobber som: Universitetslektor på institutt for kunst og medievitenskap, NTNU

Hva gjør du akkurat nå?

- Akkurat nå driver jeg og ordner med det nye futteralet jeg har kjøpt til telefonen min. Her kjøper man altså en syltynn moderne telefon, der teknologien går ut på å gjøre den så tynn som mulig, og så pakker man den inn i en kjempestor mappe av lær og plast, og ender opp med en diger dings. Det er et paradoks.

Det kan man si. Hva serverer du når du har venner på besøk?

- Reinsdyrkjøtt, godt mørnet, stekt så lite som mulig. Så ville jeg laget en miks av stekt paprika og gulrøtter, og noen bakte poteter. Kjøttet krydres med rosmarin, og så må det helt sikkert en rødvinssaus til.

Hva leser du?

- Nå leser jeg The Handmaid's Tale, av Margaret Atwood. Mange kjenner sikkert den ettersom det er laget en TV-serie av den, med hun kjente skuespilleren i hovedrollen, hva er det hun heter igjen (googler), Elisabeth Moss ja. Atwood har skrevet veldig mye forskjellig, og mye nærmer seg fantasy-sjangeren. Nå nærmer hun seg 80 år.

Din favorittpolitiker?

- Tja, jeg må jo beklage å si at Skauns politikere kjenner jeg dårlig. Da kan jeg heller være så uoriginal og si Nelson Mandela, eller Gandhi. De var komplekse mennesker. Mandela var jo revolusjonær kommunist i sin ungdom, men gikk fra å støtte væpnet revolusjon til å bli en forsoningspolitiker. Når man tenker på den amerikanske valgkampen med den polariseringen som foregikk der, der alt handler om å demonisere fienden, så er det kanskje slike forsoningspolitikere vi trenger. Folk som klarer å forstå synspunktene til motparten, og som bryr seg om å sette seg inn i dem.

Hva opptar deg for tida?

- Sånn personlig sett, så er det at jeg om et års tid slutter med pendlingen mellom Oslo og Børsa, og flytter tilbake til Oslo for godt til en frilanstilværelse som scenograf.

Og det er ikke svelt-i-hjel?

- Nei, ikke med en liten AFP i bakhånd, da klarer vi oss. Jeg er opprinnelig billedkunstner, men har undervist i scenografi i 18 år nå. Det har vært spennende, men nå skal jeg ha en pause. Det er ikke bare-bare å pendle, og nå har jo pendlerfradragene skrumpet inn også, kremt-kremt.

Hvorfor bor du i Børsa?

- Siden jeg er kunstner og ikke i full jobb, måtte jeg finne et bosted utenfor byen, helt ytterst der hvor Stor-Trondheim slutter. Månedskortet på bussen rekker akkurat ut til Børsa, og der har jeg et lite og billig krypinn. Det er dessuten et vakkert område, fra kjøkkenet kan jeg se solen skinne lavt på Byneset når jeg kommer hjem fra jobb. Noen ganger tar jeg 410-bussen, bare for å kunne reise langs fjorden.

Favoritt-turmålet ditt?

- Jeg har gått mye i skogen her i Skaun, jeg liker å gå inn til vannene. Men aller finest er det langs fjorden. Skaun skulle hatt en kyststi, der man kunne løpe, gå, rusle, gå med gåstol eller barnevogn, langs sjøen.

Noe du drømmer om å få gjort i livet ditt?

- Å kunne ta meg bedre tid til det jeg gjør. Jeg er i en bransje der man må levere og levere og levere, og jeg er med på en mengde prosjekter gjennom året. I høst er jeg med på å gi ut en barnebok, «Kroko fra Limpopo». Den har vi brukt fire-fem år på å lage. Sånn drømmer jeg om å jobbe.

Hva angrer du mest på?

- Jeg har som prinsipp å ikke se meg tilbake og ikke angre på noen ting. Det har jeg klart å holde.

lillemor.hestvik@avisa-st.no

481 46 109