Nye kablar til utlandet kan føre til negative konsekvensar i vassdragsnaturen vår, og at arbeidsplassar forsvinn i kraftkrevjande industri. Det er mange grunnar til å arbeide for å stanse dei nye kablane.

Kraftbransjen og Statnett vil ha fleire straumkablar til utlandet. Men vi treng ikkje fleire kablar. Vi har meir enn nok kablar til utlandet til å være sikra straum i tørrår, og til å eksportere overskotet i vassrike år. Effekten av enno fleire kablar vil sannsynlegvis vera at straumprisen går opp her i landet og aukar inntektene i kraftbransjen. Spesielt gjeld dette kablar til Storbritannia, der elprisen er skyhøgt over prisen i Noreg.

Kraftbransjen argumenterer for nye kablar med at vi skal levere sokalla «balansekraft» til Europa, og dermed bidra til at det kan bli bygget ut meir fornybar energi der. Å bruke kraftverka våre til balansekraft fører til at kraftverka må bli skrudd av og på i raske skift, natt mot dag og time mot time. Slik «effektkjøring» har negative konsekvensar for liv og biologisk mangfald i vassdragsnaturen når vassnivået i elver og magasin går raskt opp og ned. I tillegg er vår evne til å levere balansekraft alt for liten, målt opp mot behovet i EU. Tanken om Noreg som «Europas batteri» har difor gått ut på dato, noko Norges Vassdrag- og Energidirektorat sin sjef Per Sanderud sa klårt frå om allereie i 2015. Dei negative konsekvensane som effektkøyring har for naturen er heller ikkje granska, i strid med krava i plan- og bygningsloven. Det blir også behov for å rydde plass til høgspentliner gjennom naturområde inne i landet for å forsyne utanlandskablane med straum. Alt i alt, store nye naturinngrep.

Statnett har uttrykt at det er usikkert om dei europeiske klimagassutsleppa vil bli reduserte på grunn av fleire kablar til utlandet. Framfor å bygge nye kablar til utlandet, med energitap, usikker klimaeffekt og potensielt store konsekvensar for norsk natur, bør Noreg i staden bruke den fornybare elektrisiteten vår til utsleppsreduserande tiltak her heime ved å fase ut fossil energi, og til produksjon og eksport av energiintensive varer og tenester. Dette vil totalt sett gje større reduksjon av klimagassutsleppa.

Prisstigning på grunn av nye kablar kan også gje negative konsekvensar for mange arbeidsplassar. Med høgare energipris vil vi miste ein viktig konkurransefordel som norsk kraftkrevjande næringsliv har hatt. På sikt kan difor nye kablar til utlandet truge kraftkrevjande industri i Noreg, ikkje minst gjeld det smelteverka i regionen vår.

I mars skal Stortinget avgjera om Noreg skal bli ein del av EUs energiunion (ACER). Det vil i tilfelle bety at Norge mister mykje av styringa av energipolitikken her i landet.