Koret Cantilena vurderer å legge ned aktiviteten. Mangel på mannlige korsangere er årsaken. Bare et mirakel kan endre avgjørelsen.
Priser og førsteplasser
I fjor feiret Cantilena 30 år. Gjennom disse åra har de høstet priser og førsteplasser både nasjonalt og internasjonalt. De har fått gode kritikker for det som er blitt omtalt som Cantilena-klangen. De har imponert lokalt både gjennom egen sang og i samarbeid med profesjonelle aktører, og de har våget å løfte amatørkorsangen høyere enn de fleste andre kor.
Sårbare
Men nå kan det altså bli slutt. Året etter at de feiret 30-årsjubileum, og året etter at de var samlet til øvelse og seminar i et kloster i Spania, ser de ingen annen råd enn å legge ned aktiviteten.
- Hvis det ikke skjer et mirakel, og det kan vi alltids håpe på, sier leder Randi Wollan som synes det er en svært tung avgjørelse å ta.
- Vi mener vi har prøvd alt, men vi får bare ikke tak i flere mannfolk til koret. Med halvannen førstebass, to andrebasser og halvannen tenor, blir vi altfor sårbare, slår hun fast.
For seriøse?
Ikke har de helt funnet årsaken til at de ikke greier å rekruttere flere mannlige sangere heller.
- Vi er et kor som har stilet høyt. Kanskje framstår vi for seriøse, selv om vi mener vi ikke er det? spør Wollan som registrerer at mange ser ut til å være komfortable med å synge i et kor hvor de ikke nødvendigvis behøver å øve så mye.
- Om vi synger «Bæ, bæ, lille lam», så vil vi gjøre det ordentlig, sier hun og føyer til at Cantilena ikke har hatt lyst til å legge lista lavere heller.
Et eventyr
Koret har laget flygeblad som de har delt ut på kjøpesentra, de har sunget lokalt, lagt brev i postkasser, tatt personlig kontakt både muntlig og gjennom brev. Men mannfolka er altså uteblitt.
Når også korets mangeårige og dyktige dirigent, Bjørn Borge, slutter etter vårsesongen på grunn av stort arbeidspress, ser de ingen annen råd enn å legge ned – hvis altså ikke det skjer et mirakel.
- Bjørn Borge og vi har vokset sammen, sier Wollan og minnes publikumspris i Montreux, skryt for engelskuttale etter konserter i Irland og gode prestasjoner i NM.
22 år med Cantilena har for henne personlig vært som et eventyr.
Avslutter med stil
Uansett hva som skjer etter det ekstraordinære årsmøtet i juni, så vil de avslutte sesongen på en ordentlig måte. De kan se tilbake på en julekonsert i desember i fjor sammen med søskenparet Sturla Eide og Gunnhild Sundli i ei fullsatt Orkdal kirke.
22. april skal de synge i Orkdal kirke i regi av Norsk Korforbund Trøndelag sammen med Orkdal blandakor, Gresk kor fra Trondheim og Heimdal mannskor. 24. april skal de ha intern skolering som en slags indremedisin med baryton Lars Eggen, og 2. juni reiser de til Sula på en skikkelig artigtur hvor de håper å få synge i et lokalt kapell og ellers ha mye busksynging før de kommer hjem til Orkdal og kanskje har sin siste opptreden i Orkdal kirke 3. juni.
- Det blir kanskje siste gangen folk får høre dagens Cantilena. Men hvis det blir avslutning, så blir det med stil, lover Randi Wollan som likevel håper på en lykkelig snuoperasjon, selv om det virker usannsynlig.
- Døra er ikke låst med hengelås, sier hun.
Kanskje damekor
I 30 år har folk kjørt langt for å synge i Cantilena; blant annet fra Oppdal, Surnadal, Rindal og Trondheim. Skulle enden på visa bli at dagens Cantilena avvikles, så røper Wollan at noen av damene i koret sysler med tanker om å starte et damekor. For det er mange med henne som ikke kan se for seg et liv uten ordentlig korsang på nivå med Cantilena.
