I 40 år har Einar Kristiansen dirigert Orkland mannskor. I en alder av 71 år greier han heller ikke slippe taket på dyrlegejobben.
Blidspent sørlending
Vi skal mer enn gjerne få en prat med ham. Men Einar Kristiansen vet ikke helt hvordan han skal få det til. Dagene er travle for pensjonisten, dyrlegen, kordirigenten og frivilligmannen.
- Ring meg i morgen formiddag etter klokka 10. Telefonene pleier å plinge inn mellom åtte og ti, og da vet jeg hvordan dagen min blir, sier den blidspente mannen fra Grimstad, som har bodd på Svorkmo nesten hele sitt voksne liv.
Livsstil
Det er mye vi kan snakke med Einar Kristiansen om. Om dyrelegejobben, om hestene han har hatt hjemme på småbruket, om mennesker han har møtt, om arbeidet med Maria Children Home i Estland hvor han har vært styreleder i mange år.
Han utviser et varmt og sterkt engasjement. Og kanskje er det derfor at han ikke greier å gi slipp på jobben som dyrlege, som vi trygt kan kalle dyrlegegjerninga i hans tilfelle. Å være dyrlege i en mannsalder, er ikke bare en jobb. Det er like mye en livsstil som han har trivdes i. Han har trivdes ute på bygda og i fjøsa i møte med bøndene. Etter at han ble hjerteoperert i 2011, gikk han ut av vaktordninga, og i dag prøver han å ha litt å gjøre hver dag, i stedet for endeløse dager som det var i mange år.
- Du vet dyrlegejobben er slik at 90 % av jobben er oppringing om noe som må skje samme dag, sier han,
Kjærlighet i kor
Men denne gangen er det et annet tema vi har på hjertet når vi kommer inn i varmen og til kaffebordet med hjembakte kaker hos Einar og Kirsti Kristiansen på Svorkmo. Denne gangen handler det om Orkland mannskor som han har vært medlem av i 41 år og dirigert i 40 år.
Det var også i kormiljøet, i det kristne koret Jubilo i Oslo, Einar Kristiansen møtte sin kjære Kirsti Svorkmo i 1967. Etter noen år ble de kjærester, og i 1977 bosatte de seg i Kirstis barndomsheim på Plassen på Svorkmo. Samme året tok Einar over dirigentpinnen i Orkland mannskor etter Jens Indergård som hadde dirigert koret i 27 år. I løpet av 67 år har koret hatt kun to dirigenter.
90 årig tenor
Det som kjennetegner Orkland mannskor er at det er et kristent kor som oppsto som ei gruppe med åtte mannlige sangere fra noen få familier i øverbygda av Orkdal. Etter hvert ble de flere. Spesielt er det også at de har sangøvelsene hjemme hos medlemmene.
- Det fører til større nærhet mellom sangerne. Korarbeid er inspirasjon i hverdagen. Vi kommer tett på hverandre på øvelse. Latteren og gode historier sitter løst og gleden over å skape noe sammen gir oss veldig mye tilbake, sier Kristiansen.
Han opplever ellers at det oppstår noe spesielt når koret synger sammen.
- Formidling kan være noe magisk. Av og til oppstår det stunder da du virkelig kjenner på kontakten mellom kor og forsamling, og at kor og dirigent blir en enhet i formidlingen av toner og ord, sier dirigent Kristiansen som framhever at koret utmerker seg med mange gode stemmer.
- Vi har hatt mange stabile og gode sangere der sønner har fulgt i fedrenes fotspor, sier han og nevner Brage Fagerli som i en alder av 90 år, fortsatt synger førstetenor og synger bra.
Sunget med Slettahjell
I mange år var koret stabilt med rundt 20 sangere, men som de fleste kor, opplever også Orkland mannskor nedgang i medlemstallet. I dag er de 14 sangere med jevn fordeling på stemmene.
- Så lenge vi har gode andrebasser og gode førstetenorer, er jeg fornøyd. Da beholder vi strekket mellom stemmene, sier Kristiansen som gleder seg over å ha samarbeidet med selveste Solveig Slettahjell, som et av de store musikalske høydepunktene.
- Det var en stor opplevelse å få synge med Solveig, sier Kristiansen ydmykt.
Han er ikke musikkutdannet, men fra barnsben av har han drevet mye med musikk både i kor og korps.
- Jeg har lest mye noter gjennom livet og har en formening om hvordan ting klinger.
Rik sangskatt
Ydmyk er han også til korets oppgave når det gjelder å formidle det kristne budskapet.
- Vi bruker sangen til å fortelle om vår egen opplevelse av Jesus Kristus, sier han.
De synger naturlig nok for det meste i kirker, menighetshus, bedehus og på kristne møter både i bygda og utenbygds.
Spesielt i disse dager er det travle forberedelser til Påskesangen, en tradisjon koret har hatt i 20 år. I år inviterer de til Påskesang 2. påskedag i menighetshuset på Fannrem og på Vennastranda i Snillfjord.
- Påskebudskapet er veldig sentralt i livene til oss som synger i koret. Det er også en rik sangskatt knyttet til påskebudskapet, sier Kristiansen som gleder seg til påskesangen som byr på solosang, korsang og unison sang med tonefølge av organist Piotr Wrobel samt skrift- og diktlesning av klokker Terje Håvardstad Jonassen.
Fin innpakning
Når det gjelder sammensetting av programmet, gjør han seg stor flid med utvalget av sanger.
- Budskapet betyr veldig mye. Gjennom sangen gir vi budskapet en så fin innpakning som mulig, sier Einar Kristiansen som egentlig hadde sagt opp dirigentjobben i Orkland mannskor.
Da det ikke lyktes å skaffe annen dirigent, fortsatte han like gjerne da han syntes koret var for godt til å legges ned.
Dessuten er han bare 71 1/2 år og altfor ung til å gå fullstendig inn i pensjonistenes rekker.
Ørliten jobb
Kona Kirsti som har det travelt med å ta seg av noen planter som er i fullt utspring i kjelleren, innrømmer at hun også i en alder av 73 år, ikke har funnet tid til å bli hundre prosent pensjonist enda. Ved siden av å være sterkt engasjert i frivillig arbeid, har hun fortsatt ei ørlita stilling i kirka.
- Jeg har 2,98 % stilling som klokker i Moe kirke, ler hun.