Til tross for at Norsk kylling blir storforbruker av energi, har bedriften som mål at CO2-utslippet fra Grønøra være mindre enn i dag når fabrikken står ferdig.
Ambisiøst
- Ja, det er målet vårt, sier Kjell Stokbakken, administrerende direktør i Norsk kylling.
For å greie å nå et så ambisiøst mål, jobber Norsk kylling og flere samarbeidspartnere nå for fullt med planene for en energisentral i tilknytning til fabrikken i Furumoen.
- Min tanke er at denne energisentralen kan være et bidrag til at klimaavtrykket fra hele Grønøra blir lavere etter at fabrikken er etablert enn før vi kom. Men dette er ikke noe enmannsshow fra Norsk kylling. Vi har veldig mange gode samarbeidspartnere som utvikler prosjektet, og vi har et viktig samarbeid med fagmiljøene, forteller Stokbakken.
Klar for start om tre år
Verdenes mest energismarte
Stokbakken fortalte om sentralen da han besøkte kommunestyret i Orkdal i forrige uke.
- Vi skal bygge verdens mest energismarte fabrikk ved hjelp av spillvarmeutnyttelse, termisk lagring, miljøvennlig kraft og intelligent styring har vi som mål å skape en løsning som avgir mindre CO2 fra Grønøra enn før vi starter, sa han til kommunestyret.
Energisentralen vil være nøkkelen til å nå dette målet.
Unikt
Hos Norsk kylling er det HMS-sjef Marit Heggelund Jensen som har ansvaret for energi og miljø. Jensen sier til ST at hun ikke kjenner til at det finnes noe tilsvarende system som er så avansert, og at Norsk kyllings fabrikkonsept dermed vil være unikt i norsk næringsliv.
- Hovedprinsippet er energikonseptet er lagring og styring av energi, og det er måten vi skal lagre kulde på som er det mest innovative. Alle energiløsninger i fabrikken skilles ut, og plasseres inn i sentralen. sier Jensen og forklarer:
Lagrer kjøling
- Lagringsprinsippet er det samme som skjer med varmtvannet hjemme hos oss alle. I denne sentralen skal det i tillegg til varme lagres kjøling. Det som er spesielt, er at lagringsløsningene skal styres av et system, sier hun og nevner følgende eksempel:
- Gjennom markedsprognosene til energiselskapet skal vi bestemme når vi skal lagre og når vi skal bruke. Er det for eksempel en onsdag at vi skal grille kylling - noe som krever mye energi, både damp og kjøling - kan vi lagre energi til denne onsdagen, slik at vi slipper å kjøpe dyr strøm.
I juli fjernes en tredel av steinmassene
Overskuddsvarme
Jensen sier at dette prinsippet for bruk og lagring av energi vil være miljøvennlig, fordi det ikke belaster nettet på samme måte.
- Ved at vi får ned effektbruken, blir det mindre behov for å bygge ut nettet. En annen del av dette er at det vil være en del overskuddsvarme fra produksjonen, og denne energien kan vi bruke selv og dele med flere. Det er en mye bedre løsning enn å sende energien til lufta via pipa, sier Jensen.
Hun understreker at dette med energideling ikke vil være helt klart fra starten, men at man nå jobber intensivt, blant annet sammen med Sintef og andre bedrifter i området, med å utrede hvordan energideling og fornybare løsninger kan bidra til å fase ut fossil energi på Grønøra.