I kjølvannet av Metoo står en god del menn tilbake strippet for ære og troverdighet. De har måttet betale prisen for tidligere dumskap. Og bare så det er sagt: Overgripere fortjener ingen ære. Menn som har utnyttet sine maktposisjoner for å oppnå å ha sex med unge kvinner på et betydelig lavere trinn på maktstigen, fortjener også å få juling. Og her har også mange fått som fortjent, selv om det nok finnes ulike oppfatninger om straff alltid har stått i stil med gjerning.
Her i Norge er det stort sett menn som har stått i sentrum for Metoo-oppgjøret som rullet inn over Norge i fjor høst. Men på senhøsten dukket det opp rykter om at en av Norges mektigste kvinner, Venstre-leder og nå kulturminister, Trine Skei Grande, skulle hatt sex med en 17-åring tilbake i 2008, da hun selv var en profilert politiker på 38 år. Det var nettstedet Resett som brakte liv til ryktene. Selv om Resett ikke hadde all verdens troverdighet, så var ryktene av såpass svulstig art at også de store mediene tok tak i saken. I dag står man tilbake med en slags fasit om at Grande hadde sex med en da 17 år gammel gutt. Det skjedde under bryllupet til Sp-nestleder Ola Borten Moe, og både Grande og den dåværende 17-åringen, samt vitner til det som skjedde, har vært enige om å holde det som skjedde hemmelig. Det er også brakt på det rene at det aldri var snakk om et fysisk overgrep fra Grande sin side.
Nå har saken blusset opp igjen. Først er det Resett som hevder å ha snakket med den daværende 17-åringen og flere andre vitner som var til stede i bryllupet. Resett tegner en detaljert beskrivelse av hva som skjedde. Og det bildet som tegnes, setter ikke kulturministeren i et spesielt godt lys. Grande har så langt nektet å kommentere påstandene som kommer fram. Heller ikke når Ola Borten Moe nå går ut og kritiserer Grande for hvordan hun har opptrådt etter at saken ble kjent, velger hun å kommentere saken. Moe reagerer spesielt på at Grande skal ha fremstilt episoden som om 17-åringen var den aktive part, og at hun ble satt i en vanskelig situasjon.
Grande har ikke gjort noe ulovlig. Det som skjedde var en privat greie mellom to personer, og således ikke et overgrep i juridisk forstand. Overgrepet finner imidlertid sted i det øyeblikket Grande nekter å bekrefte historien, men kommenterer det hele som rykter, og at ryktesprederne har som motiv å skade hennes polititiske karriere. Ved å si det, begår Grande langt på vei et karakterdrap på den unge «sexpartneren». Og spørsmålet er om for eksempel Trond Giske eller Davy Wathne ville ha sluppet såpass «billig» unna, om de hadde spilt hovedrollen i en tilsvarende sak. Dette spørsmålet bør besvares når vi skal definere forståelsen av likestilling.
