Tirsdag kunne ST avslørte at elevundersøkelsen i regi Utdanningsforbundet også i år viser at agdenesskolen ligger på topp i fylket når det gjelder mobbing. Elevundersøkelsen tar kun for seg 7. og 10. trinn, og årets undersøkelse viser at 26,1 prosent av sjuendeklassingene i kommunen blir mobbet. Når det gjelder 10. klasse, så er ikke disse tallene offentlige, da det er for få elever til at undersøkelsen kan offentliggjøres.
Fjorårets undersøkelse sendte også sjuendetrinnet i Agdenes på topp med 17,1 prosent. Dette førte blant annet til storoppslag i Dagbladet, og desverre ble fokuset i etterkant først og fremst rettet mot utfordringene med offentlighet rundt slike undersøkelser. Selv om offentliggjøring fort kan føre til stigmatisering og delvis identifisering ved de mindre skolene med få elever, så er det viktig at mobbing blir avdekket og offentliggjort. Det er nemlig offentliggjøringa som avføder motivasjon til å få bukt med problemet, som «tvinger» skoleledelse og lokalpolitikere til å sette problemet på dagsorden med handlingsplaner og konkrete tiltak.
Rektor Erlend Ysland sier til ST at han ikke er bekymret for tallene som årets undersøkelse viser. Det burde han ha vært, i og med at tallet har vokst fra 17,1 prosent til 26,1 prosent. I tillegg er det verdt å merke seg at undersøkelsens definisjon av mobbing, omfatter de som opplyser å ha blitt mobbet to ganger eller mer den siste måneden. Undersøklesen viser i tillegg at 15 prosent opplyser at de er blitt mobbet en sjelden gang de siste månedene. Det er kun 60 prosent som opplyser at de ikke er blitt mobbet. Det vil si at 40 prosent, fire av ti elever, i sjuende opplever mobbing i en eller annen grad. Ysland mener skolen har bra kontroll på utfordringa med mobbing, og viser til at mobbinga dreier seg om baksnakking, rykter og kroppsspråk som himling med øynene, og at det ikke er snakk om verken vold eller digital mobbing. Man skal imidlertid være forsiktig med å undervurdere smerten i mobbing som ikke nødvendig vis handler om fysisk vold. Mange vil nok oppleve at psykisk mobbing, som rektoren beskriver, kan være like smertefullt som ei «ørtæv».
Rektoren beskriver handlingsplaner som skal motvirke mobbing, men nevner få konkrete tiltak som han tenker å gjennomføre for å få fjernet Agdenes fra «mobbetoppen» ved neste korsvei. Han virker mer opptatt av å klage på medias offentliggjøring av realitetene, enn å ta realitetene inn over seg og erkjenne at man står overfor et betydelig problem som må løses.
