Målfrid Tøndel, eller Målla som hun kalles, sitter i leiligheten sin på Hamnahaugen i Lensvik og kan se tilbake på et liv som har vært lengre enn hva de fleste får oppleve.

Tirsdag 8. mai fyller hun hele 100 år. En alder hun bærer svært godt, der hun sitter i lenestolen pynta og velfrisert.

- Du vet det var ikke så vanlig å hete Målfrid, så jeg har stort sett gått under navnet Målla, sier hun.

I omsorgsleiligheten på Hamnahaugen bodde hun inntil for to år siden sammen med mannen Ole K. Tøndel. De to hadde vært gift i nærmere 70 år, da han døde bare to måneder før han skulle fylt 100 år.

- Hva er oppskriften til å bli så gammel som dere? spør vi Målfrid.

- Vi har arbeidet og fått lov til å være friske. Jeg har plagdes litt med leddgikt, men jeg klarer likevel å drive med håndarbeid, sier Målfrid.

Selvhjulpne

Målfrid er født Meland og oppvokst på gården Trøen på Meland, ikke langt fra Lensvik kirke. Hun vokste opp i en søskenflokk på åtte, med gårdsdrift og fiske til eget bruk.

- Vi var selvhjulpne med det meste. Vi spiste selvdyrket. Byggrøt husker jeg at vi hadde. Mora mi lærte meg mye både om baking, veving og annet håndarbeid. På gården hadde vi både kyr, griser og sauer, sier Målfrid.

Hun forteller om en god oppvekst på Trøen. De var heldige å ha det de trengte, og de var glade for det de hadde.

- Husker du hva dere lekte med som barn?

- Vi hadde ikke tid til å leke. Nei, vi hjalp til mye. Far vekket meg tidlig så jeg skulle stå opp og melke. Jeg selte på hesten og kjørte flere kilometer for å melke, sier Målfrid.

Kongegratulasjon

Hun gikk på Havnen skole i Lensvik sentrum. De fikk hesteskyss med faren hvis det var dårlig vær, og ellers gikk de til fots, på ski eller sparket. Etter folkeskolen ble det ett år på Fredly ungdomsskole i Børsa, hvor hun bodde på internat.

- Jeg kunne lese flytende allerede før jeg begynte på skolen. Jeg husker at jeg lå på gulvet og leste opp torvprisene til pappa fra avisa, sier hun.

I oppveksten var det også stas å være på kaia da rutebåten kom inn.

- Vi hadde ikke så mange andre forlystelser enn å se på båten. Etterpå kunne vi gå oss en tur i fjæra. Vi bodde på nedsida av veien, og rett oppom veien var butikken. Der hadde jeg venninna mi Lulla, som jeg har vært venninne med hele livet, forteller Målfrid.

Ved siden av seg har hun en bursdagsgratulasjon som er kommet fra Kongen. På selve dagen skal hun feire i stua på Hamnahaugen omsorgsboliger sammen med slektninger.

Fred og bursdag

Målfrid lærte tidlig å slå nupereller, en kunst som få behersker i dag. Hun viser fram et album med bilder av dåpsbarn med flotte luer hun har laget av nupereller.

- Jeg har laget både konfirmasjonskrager og dåpsluer. Det ble vel rundt 50 dåpsluker. Det var så artig å lage de nette luene, sier hun.

Det er mange som har fått glede av håndarbeid som Målfrid har stått bak. Synet er svekket nå, men fortsatt hekler hun.

Når vi spør henne om krigsårene, kommer noen spredte minner fram: Det var skyting på sjøen, og de måtte flykte oppover i bygda.

Da freden kom 8. mai 1945, var det på 27-årsdagen til Målfrid. Hun minnes at kirkeklokkene ringte, alle flagget som var heist og rutebåten som kom inn med flagg og vimpler på. Siden har Målfrid vært vant til at bursdagens hennes er flaggdag.

- Gikk ikke på stas

I 1946 giftet hun seg med Ole K. Tøndel, også han fra Lensvik. Bryllupet to altså like etter krigen, med de måtte skrape sammen det de klarte på rasjoneringskort å skaffe av mat og utstyr til festen.

Paret tok over odelsgården til Ole på Tøndel, et småbruk med eldre bebyggelse. Men de var heldige og fikk med seg jordbær-storhetstida, fikk brukbar økonomi og kunne bygge nye hus på gården.

- Vi gikk ikke akkurat på stas. Det var hardt arbeid. Vi hadde melkekyr, griser, jordbær og skog. Det var ofte sene kvelder i jordbæråkeren. Jeg husker jeg starta nede ved sjøen og arbeidet meg oppover radene. Jeg satt også mye og passet på kyrne når det var kalving. Jeg har prøvd mye, sier Målfrid.

Sammen fikk de tre barn: Ranveig i 1948, Kristian i 1950 og Bjørn Magne i 1955. I tillegg til familie og gårdsarbeid har Målfrid vært aktiv i bygdelivet. Hun var formann i Sørbygda helselag i 33 år, har vært med i Lensvik blandakor og hun har hatt stor glede av håndarbeid.

Å være frisk

Målfrid og Ole K. Tøndel bodde hjemme på gården til han var 95 år og hun var 93. Da flyttet de inn i nybygd omsorgsbolig på Hamnahaugen, som de første beboerne der. Der fikk de fem år sammen, før Ole altså døde kort tid før 100-årsdagen sin.

Målfrid har fortsatt stor glede av at det er mange som besøker henne, både bygdefolk, gamle naboer, de tre barna eller barnebarnet hennes.

- Jeg har hatt det fint her på senteret i sju år. Jeg trives med å bo her, sier hun, og ser fram til å fylle stua med feiring på den store dagen.

- Kan du trekke fram noen store hendelser fra livet ditt?

- Alt er store hendelser når man får være frisk!