Pressens offentlighetsutvalg har gransket norske kommuner, og rangert fra 1 til 422 Norges mest åpne – og lukkede – kommuner. I rangeringen kommer det frem at Rindal kommune er den 46. mest lukkede kommunen i Norge.

– Det er dårlig, da. Det var ille. Så her har vi sikkert en jobb å gjøre, svarer ordfører Ola Heggem (Sp), om 374. plassen.

I den andre enden av skalaen ligger Hemne kommune.

– Jeg er godt fornøyd med 67. plass. Jeg vet at vi er en åpen kommune, og alt av saker skal legges ut offentlig. Det har vi som motto, sier Odd Jarle Svanem (Sp) når ST ringer.

Ordfører Odd Jarle Svanem er ordfører i Norges 67. mest åpne kommune. Foto: John M. Myrhaug

Hemnes motto

Før han fikk vite utkommet av rapporten, tippet ordfører Svanem kommunen på 50. plass.

– Slike målinger er hyggelig når det går bra, men jeg er mer opptatt av å bruke slike rapporter for å sammenligne oss med oss selv, for å se hvor det er forbedringspotensiale.

Ifølge POU besvarer Hemne alle innsynskrav innenfor den pålagte fristen på tre dager, men det mangler fulltekstdokumenter fra politiske møter. Svanem mener det er viktig at kommunene er så åpne som mulig.

– Vi sitter jo og forvalter offentlige midler, både politikere og i administrasjon. Vi lever av offentlige midler, og da er det viktig for innbyggerne å ha muligheten til å følge med på det som foregår. Derfor er det viktig med åpenhet i offentlig forvaltning, sier Svanem

Ordføreren understreker at det likevel ikke er alt som skal ut i offentlighetens lys.

– Det en del saker som etter norsk lov skal holdes unna offentligheten. Jeg må få si det, sånn at leserne i ST ikke får inntrykk av at alle saker skal være åpne. Det er mange lover som slår inn - om personvern blant annet - som sier at det er ikke alle alt som skal være åpent.

Mangler åpenhet, men ikke vilje

Ifølge POUs undersøkelse bruker Rindal kommune åtte virkedager eller mer på å besvare et innsynskrav. Loven pålegger kommunene å svare innen tre.

– Det går ikke på vilje, det er jeg helt sikker på. Det kan skyldes bemanning, og det kan være på grunn av manglende forståelse for regelverket. Vi er liten administrasjon som er sårbare, sier Heggem.

– Er dette godt nok?

– Vi har store ambisjoner om å være en så åpen kommune som mulig. Postlister og saksdokumenter har vi hatt liggende ute i mange år. Vi skal sjekke ut hva det er som gjør at vi ligger der vi gjør, så skal vi bli bedre ut i fra det. Det er ingen motvilje verken i administrasjon eller politisk ledelse, i hvert fall.

Kommunene i Trøndelag gjør det generelt meget bra, med Ørland og Bjugn kommuner på henholdsvis 1. og 3. plass på landsbasis, og Namdalseid kommune på 2. plass.

Men i STs nedslagsfelt virker ikke kommunene å være like åpne (se faktaboks).

– Men det jeg har lært meg at i løpet av et langt liv, er at man ikke skal juble for mye om man er høyt oppe, eller grave seg for mye ned om man er langt nede på slike lister, sier Heggem.

Ola Heggem er ordfører i Rindal kommune. Foto: John M. Myrhaug

Enige

I sin oppsummering skriver POU at «tallet på kommuner som har postlister med avansert søk og klikkbare dokumenter, vil øke raskt de kommende årene. Det er skuffende at kommunene ikke har kommet lenger med dette, til tross for at de tekniske mulighetene ligger godt til rette.

Kommunene har en viktig jobb å gjøre med å etablere mer åpenhet omkring de kommunale foretakene og selskapene sine. Det er alvorlig at disse selskapene er så lite tilgjengelige, ettersom svært mye viktig, kommunal virksomhet er flyttet ut i selskaper.

– Åpenhet er veldig viktig. Det er ingen forsøk på hemmelighold i Hemne. Det vet jeg at rådmannen også er veldig opptatt av, sier Svanem.

Den store variasjonen mellom kommunene viser at flertallet av landets kommuner kan bedre seg betydelig på åpenhet og innsyn bare ved å studere hva de gjør over kommunegrensen.

– Vi ønsker å være en dønn åpen kommune, sier Heggem.

Åpenhetsindeksen viser at svært mange norske kommuner ved enkle grep kan bli mye bedre på innsyn og offentlighet,» står det i rapporten.

Oppsummering

Poenggivningen, der 30,5 er maksimal, og -13 minst mulige skår, er blant annet basert på hvor lang tid kommunen bruker på å innvilge krav om innsyn i saker, om kommunen oppgir kontaktinformasjon til politikerne på hjemmesiden, om kommunen har digital postjournal, om kommunen har byggesakssystemet sitt på nett, om kommunen oppgir informasjon om innsynsrett etter offentlighetsloven, om politiske saksdokumenter som møtereferat er tilgjengelig i fulltekst på nett, og om det opplyses hvilke styreverv politikerne og ansatte i kommunen har, i tilfelle spørsmål om habilitet.

Ut fra funnene har POU også kommet frem til at:

  • Store kommuner er i snitt mer åpne enn små

  • Nesten fire av ti kommuner bruker mer enn lovens krav om tre virkedager på å besvare et innsynskrav

  • Kommunale selskaper og foretak er mørke kroker i den kommunale forvaltningen - der det er vanskelig å få innsyn.