De siste ukene har «kinosaken» blitt et begrep i Orkdal - et begrep som etter hvert er blitt synonymt med bråk. Begrepet ble født under et folkemøte i mars i fjor, da Salvesen & Thams lanserte muligheten for at selskapet kunne bygge et kinosenter på Rømme, som kommunen kunne leie og eventuelt drifte. Ideen ble av mange sett på som meget spennende og god, da en slik løsning med å flytte kinoen fra Bårdshaug til sentrums indrefilet, Rømme, ville kunne bidra til etterlengtet puls og liv i sentrum.
Siden har det vært jobbet mye med ideen, og i forrige uke lå mye til rette for at politikerne skulle kunne fatte et vedtak som langt på vei banet vei for kino i sentrum. Slik ble det ikke. Etter full kollaps i Arbeiderpartiet, ble det vedtatt å bruke mer tid, samt «frigjøre» seg fra Rømme-ideen ved å slå fast at et framtidig kinosenter skal ligge innenfor den røde strek.
Kollapsen i Ap, som endte med at tre Ap-representanter, Marit Mjøen, Knut Even Wormdal og Grete G. Sand, meldte seg ut av partiet, vitner om at det er knyttet utrolig sterke følelser til denne saken spesielt - og sentrumsutvikling generelt. Den vitner også om at det Arbeiderpartiet i Orkdal har vært preget av fraksjoner, som blant annet i denne saken og saken om reguleringsplanen for Laksøra, har trukket i hver sin retning. At «sentrumsfraksjonen» nå velger å melde seg ut, kan bety et mer homogent og unisont Ap på sikt. Samtidig frykter nok en del at partiet forringes ved at stemmene og meningene blir for like, og at sentrumsspørsmålet vil få mindre oppmerksomhet.
Det er nok få som mistenker verken den ene eller den andre for at de ikke ønsker Orkdal og sentrums beste. Men i følelseskaoset som har oppstatt har man kanskje glemt én vesentlig ting. Nemlig; hva mener brukerne av kino, innbyggerne? ST har spurt noen tilfeldige ungdommer på Orkanger som sier at de ikke bryr seg så mye om kino, om hvor kinoen skal ligge. De har mer tru på McDonalds som semtrumsmagnet. Nå er nok ikke disse undommene representativ for alle, kanskje tvert imot, men ungdommenes «opprop» er uansett en påminnelse om at det er viktig å sjekke hva brukerne mener i slike saker. Det er deres mening som utgjør det beste beslutningsgrunnlaget, og her kan nok både politikerne og ikke minst vi i media bli flinkere. Med innbyggernes mening som et vesentlig underlag for beslutninger, vil politikernes agenda og meninger også få større troverdighet - noe som også vil kunne dempe følelsesutbruddene.
