Orkdal

— Kirurgen kan i teorien sitte en annen plass enn i operasjonssalen og styre roboten. Men skjer det noe, som for eksempel strømbrudd, er vi avhengige av at han er fysisk til stede, sier sykepleier Mette Skog.

Enkelte operasjoner har gått fra store, åpne inngrep til kikkhullsoperasjoner. Nå utføres flere tilfeller av kikkhullskirurgi med robot. Ved Orkdal sykehus kan de ikke få skrytt nok av at Orkdal sanitetsforening har stått for innkjøpet av en robot ved «navn» da Vinci.

Pasienten (57) har prostatakreft. Her klargjøres han for operasjon. Instrumentene settes inn i hvert sitt hull i magen før robotarmene kobles til.

Orkdal sanitetsforening betalte

— Da føden skulle legges ned i 2012 ville Orkdal sanitetsforening gjøre noe for å beholde gynekologisk avdeling, forteller seksjonsleder Oddrun Krogstad ved Orkdal sykehus.

Partene møttes og diskuterte hva som kunne være aktuelt.

— Saniteten hadde en del penger etter tidligere å ha solgt sykehuset til Helse Midt-Norge. Til slutt ble det bestemt at det skulle investeres i en da Vinci-robot, og saniteten bidro med 25 millioner, smiler Krogstad, og tilføyer at saniteten bidrar med mange midler til sykehuset også i andre sammenhenger .

— Saniteten betyr veldig mye for sykehuset, understreker hun.

Den enorme og spektakulære roboten kjøres på plass og kobles til instrumentene.

Hektisk robot

Alle operasjoner med roboten da Vinci er planlagte. Tre dager i uka, med stort sett to operasjoner per dag, benyttes den til å fjerne prostatakreft. Én dag i uka er satt av til gynekologiske inngrep.

— Vi operer pasienter fra hele Midt-Norge her. Det er ikke mange sykehus som har en slik robot. St. Olavs Trondheim har også bare én, sier Hanne Nyhus

I utgangspunktet skal det være to kirurger under operasjoner med denne type robot, men ved Orkdal sykehus har de to sykepleiere, Hanne Nyhus og Liv Eli Engesnes, som har tatt etterutdanning. Spesialsykepleierne Nyhus og Engesnes assisterer kirurgen ved bruk av da Vinci. Dette frigir en kirurg. De er førsteassistenter og står ved pasienten og sørger for at roboten har riktige instrumenter påkoblet, og at blod suges opp.

Urolog Dag Halvorsen kobler seg på roboten via en konsoll. I teorien kunne han med konsollen jobbet fra en helt annen plass enn operasjonsstua.

Gjør folk friske

— Jeg hadde egentlig tenkt å bli jordmor, men da jeg skulle søke videreutdanning falt valget på operasjonssykepleier. Det har jeg aldri angret på. Jeg synes det er spennende med teknisk utstyr, og jeg liker litt «action». Da det ble bestemt at St. Olavs ville utdanne to sykepleiere til førsteassistenter var både Liv Eli og jeg raskt ute med å melde oss, forteller Nyhus.

I to runder ble de to sykepleierne sendt til sykehuset i Aalborg, Danmark.

— Der opererte vi blant annet på gris. Hver bolk ble avsluttet med en teoretisk og en praktisk prøve. Så hadde vi 20 operasjoner hver under veiledning av kirurg, sier Nyhus.

Etter et halvt år utdanning var de ferdige sommeren 2015.

— Det mest positive med jobben min er at jeg får være med å gjøre folk friske. Teknologi og utstyr endres hele tiden, og nye teknikker utvikles. Grensene for hva som er mulig flyttes hele tiden, så faget er i stadig endring. Det trives jeg med, smiler hun og tilføyer at de også har et helt supert arbeidsmiljø på operasjonsstua.

Operasjonssykepleier Hanne Nyhus har full kontroll på robotens armer og instrumenter den skal bruke, samt at hun følger med på skjermen hvordan operasjonen går og hva hun må gjøre i neste steg.

Et avansert verktøy

I operasjonssalen ligger pasienten (57) i senga midt på gulvet. Han er klargjort, ligger i narkose, og skal opereres for prostatakreft.

— Det er den vanligste kreftformen for menn, forteller Nyhus.

Pasienten er omgitt av mye helsepersonell og utstyr, men det største og viktigste redskapet i rommet er en robot; da Vinci. Den har ikke gjort kirurgene overflødige, men er blitt deres beste redskap under slike operasjoner, og ved større gynekologiske inngrep. Dagens kirurg er Dag Halvorsen. Han er urolog og spesialist på roboten.

— Da Vinci er et suverent hjelpemiddel, men det er ikke bare å trykke på «on», sier Halvorsen.

Roboten som er produsert i USA har mange funksjoner, og Halvorsen er én av få som kan håndtere den.

På flere skjermer er det mulig å se hva som gjøres inni pasienten under operasjonen. Her ser vi prostata blir klippet løs fra omliggende vev.

Tredimensjonal operasjon

Kirurgen og sykepleierne manøvrer den store roboten mellom føttene til pasienten. Det tas hull på magen flere steder.

— Vi setter inn instrumenter og kamera, og kobler på robotarmene. Deretter blåses magen opp med gass, forklarer Nyhus når pasientens mage begynner å se ut som en ball.

— Vi trenger litt armslag inni her, sier Halvorsen.

Kirurgen setter seg ved en konsoll og styrer robotens «armer». For å benytte alle funksjoner bruker han både hender og føtter. Tommel og pekefinger festes i en slags klype i konsollen. Bevegelsene han gjør med klypene overføres til instrumentene som er festet på robotarmene. Instrumentene på robotarmene har såkalt håndleddsfunksjon og kan rotere, vri og vende. Halvorsen benytter instrumentene fremst på armene til å klippe, brenne, løfte og å føre nåla som syr sammen innvendig igjen. På skjermene som henger rundt om i rommet kan vi se operasjonen som utføres, todimensjonalt.

— Kikkhullsoperasjon med roboten gir et mye bedre bilde for kirurgen. Han ser det hele tredimensjonalt og får bedre dybdefølelse. I tillegg gjør ergonomien på instrumentene at han kommer til mye bedre, forteller Engesnes.

— Vi må skjære litt større hull på magen for å få ut posen med prostata, forklarer Nyhus.

Lite går galt

Nyhus står alene ved pasienten og assisterer Halvorsen via roboten. På skjermen ser vi instrumentene som jobber iherdig med prostata.

— Prostata ligger dypt nede i bekkenet, festet til urinblære og urinleder, omgitt av vev. Der er det også mange nervebaner, sier Engesnes.

— Nerver som har med ereksjon ligger klistra utenpå prostata. Vi må prøve å bevare så mange som mulig. Det må nødvendigvis blø litt, for hvis vi bruker for mye strøm til å brenne kan det påvirke nervebanene, forklarer Halvorsen.

Med kjappe og stødige bevegelser løsner han prostata med instrumentene. Hele kjertelen skal fjernes, og det er en arbeidsom prosess før den er løs. En steril, liten pose føres inn i bukhulen, og prostata legges i. Ved hjelp av saks, nål og tråd syr Halvorsen sammen urinblære og urinrør igjen. Nyhus fyller blæra med vann for å sjekke at det ikke er lekkasje. Hun bekrefter et positivt resultat.

Seksjonsleder ved St. Olavs avdeling Orkdal, Oddrun Krogstad er takknemlig for sanitetens investering i da Vinci-roboten. Hun skryter også av de to sykepleierne, Nyhus og Engenes, som tok ekstra utdanning og nå gjør en urologjobb.

— Det ser også lovende ut for nervebanen med tanke på potens og lekkasje, sier Halvorsen.

— Det er mye som kan gå galt, men det er veldig sjelden at noe gjør det, sier Engesnes.

Posen med den kreftfylte prostatakjertelen tas ut og legges i en boks. Den skal til videre undersøkelser hos patologen. Robotarmene kobles fra og utstyret ryddes unna. Pasienten sys og klipses sammen, og bevisene etter inngrepet vil om kort tid kun være arr.

— Mange er bekymret for bivirkninger. Noen opplever at det kan være litt trangt å tisse, men de fleste sier de kjenner ingen ting etterpå, sier Engesnes.

Prostata med kreft er fjernet, og nå gjenstår det bare å sy og klipse sammen den kreftfrie pasienten.

Dyrt, men nyttig

Roboten brukes kun til kreftoperasjoner. Selv om de ved Orkdal sykehus sparer penger ved å bruke egne spesialsykepleiere i stedet for at enda en kirurg skal komme fra byen, så er det dyre operasjoner.

— Det koster 10 000 kroner bare på utstyr per operasjon, sier Halvorsen.

— Instrumentene brukes bare ti ganger før de må byttes ut, og hvert instrumentet koster 25 000 kroner, forteller Nyhus.

Hun understreker at de er veldig takknemlige for roboten. I fjor opererte de omtrent 200 menn for prostatakreft, og i tillegg var det 50 gynekologiske operasjoner.

— Én av fordelene for pasientene med bruk av da Vinci, er at kirurgen med roboten kan gjennomføre en mer skånsom operasjon, forteller seksjonsleder Krogstad.

Ifølge sykepleier Mette Skog er risikoen også lavere ved denne type inngrep.