Meldal
Direktoratet for mineralforvaltning måler kobberinnholdet i Orkla fire ganger i året, i tråd med gjeldende krav. Skeptikerne mener det er altfor lite, selv om analyseresultatene viser at konsentrasjonen av kobber i Orkla går stadig nedover.
Ingen tillit
— Hva!?
Stein A. Kirkaune trodde knapt det han hørte under folkemøtet i Idrettsbygget på Løkken tirsdag kveld da gruveforurensninga sto på dagsorden.
Kirkaune er sportsfisker og forfatteren av boka «Veien til Stoin» – som handler om hvilken rolle laksen har hatt i forhold til levekår i vår del av landet i en historisk sammenheng.
— Fire målinger i året er for lite. Når og under hvilke forhold blir målingene foretatt? Slike resultater stoler jeg ikke på, sier Kirkaune.
— Har en forbindelse
Han fikk støtte fra ordfører Are Hilstad, som på sin måte redegjorde både for de utfordringene Meldal kommune har stått overfor i tida etter 333 års stolt gruvedrift, og de tiltakene som er gjort for å begrense utslippene fra gruvene.
— Meldal kommune har ønsket døgnkontinuerlig måling av Orkla. Smolt overlever ikke på gjennomsnittsverdier, sier Hilstad.
Stein Kirkaune har gjennom egne observasjoner opplevd en radikal endring i Orkla fra 2003/04. Tanken om at noe var forferdelig galt, meldte seg en kveld i 2004 da han fisket på et vald han har disponert i 16 år. Da opplevde han klekking av gul damdøgnflue.
— De danset over vannflata, men ikke et eneste vak var å se på vannspeilet. Normalt skulle dette området ha vært oversådd av vak fra småfisk i forskjellige årsklasser. Her kunne de fråtse i mat, forteller Kirkaune.
Også i åra etter denne opplevelsen har han registrert avvik fra normalen, og hans nærliggende konklusjon er at alt har en forbindelse til tungmetallforgiftningen.
Kraftig økning
Historien forteller at det i 1991 ble iverksatt en tiltaksplan for utfelling av tungmetaller. Året etter ga det full effekt. Også de neste ti åra viste måleresultatene at dette var et meget vellykket tiltak.
— Man hadde god grunn til å kunne si at det var kontroll på forurensningssituasjonen i den nedre delen av Orkla, sier Kirkaune.
I 2004 skjedde det som Kirkaune mener bekrefter hans teori.
— Da fikk vi overløp i Wallenberg gruve, og utslippet av kobber økte fra 14,2 tonn i 2003 til 36,7 tonn i 2004. I Nivas massebalanserapport for 2008/09, konkluderes det også med at tiltakene ikke lenger virker tilfredsstillende. Vi fikk altså klare indikasjoner på en gledelig utvikling fram til 2003, men så gikk det utfor bakke igjen. Jeg har tidligere satt et stort spørsmålstegn ved verdien av målingene da det ble tatt prøver månedlig. Derfor er jeg særdeles skeptisk til at vi i dag er på fire prøvetakinger i året, sier Kirkaune.
Direktoratets to representanter henviste kritikken til prøvetakingshyppigheten ved å vise til at fire ganger i året er det myndighetsbestemte kravet.
Lite skjer?
Det siste tiltaket som nå er gjort, er etableringen av et nytt kalkanlegg – eller nøytraliseringsanlegg – ved Fagerlivatnet. Dette erstattet anlegget som ble bygd i 2009, og som kort oppsummert må få karakteristikken mindre vellykket.
— Vi forventer å få en positiv effekt av kalkanlegget i løpet av 2019, og så kommer vi deretter til å vurdere videre tiltak på bakgrunn av kost- og nytteeffekten, sa Jan Atle Lund fra Direktoratet for mineralforvaltning til tilhørerne under tirsdagens møte.
Are Hilstad reagerer slik:
— Den uttalelsen får meg til å tenke at det ikke kommer til å skje noe på ett til to år med forurensningsproblematikken.
Utfordringer
Meldal gikk altså fra å være vertskommune for gruvedrift til å bli vertskommune for ei nedlagt gruve på midten av 80-tallet. Det har gitt kommunen utfordringer.
— Avrenning og de utfordringene vi har med tanke på Orkla og andre vannkilder, er krevende. Vi har også masse herreløs bygningsmasse som gir oss utfordringer når det gjelder arealplanlegging, og vi sliter fortsatt med det faktum at Meldal opplevde stor fraflytting da gruvedrifta ble nedlagt, sier Hilstad.
Bjørnli Vel og Naturvernforbundet i Orklaregionen arrangerte møtet som trakk ca. 20 tilhørere.
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300
