Politikerne har flere ganger sagt nei til beverjakt i Orkdal, senest i 2011, men nå kommer saken tilbake til forvaltningsutvalget på nytt. Onsdag skal utvalget si ja eller nei til årlig beverjakt.
Økning
I fjor ble det foretatt ei kartlegging av beverbestanden i Orkdal, Meldal og Rennebu. Den forrige registreringa var i 2006.
Siden den gang har bestanden i Meldal hadde holdt seg stabil, i Rennebu har det vært en nedgang, mens man ser en klar oppgang i Orkdal.
Mens det har vært årlig jakt i Meldal og Rennebu, har det ikke vært tillatt å jakte bever i Orkdal.
Dette ønsker Orkla landbruk å endre, og anbefaler politikerne i utvalget å si ja til årlig jakt av bever.
Ni flere «boliger»
Etter fjorårets kartlegging er det laget en rapport. Denne viser antall dyr, hvor de holder til og om de bor i jordhuler, demninger eller kvisthytter.
Mens det i 2005 var registrert 54 dyr, var tallet 70 i fjor.
Disse var fordelt på 21 lokaliteter, ni flere enn det man fant i 2005.
I saksframlegget til forvaltningsutvalget anbefales det å rette jakta mot de lokalitetene som oppfattes problematiske for grunneier.
Dobbelt så stor
Det vises til at det hvert år er mange forespørsler fra grunneiere som har opplevd at stikkrenner tettes igjen og bekker som demmes opp - og påfølgende oversvømmelser på dyrkamark.
De siste årene er det felt tolv dyr som skadedyr, men Orkla landbruk, som har laget saksframlegget til formannskapet, mener et slikt uttak ikke er nok:
- I praksis vil det kun være gjennom ordinær jakt at en klarer å holde bestandsutviklinga i sjakk på et bærekraftig nivå. Orkdal har en beverbestand i dag som ei størrelse er mer enn dobbelt så stor som summen av bestanden i Rennebu og Meldal, og den befinner seg spredt utover så å si hele kommunen der det er vassdrag av et visst omfang.
2017-rapporten viser følgende spredning av beveren i Orkdal, estimert antall dyr i parentes:
Solbu (4)
Steinhaugen (4)
Byakjela (4)
Forve bru (1)
Trettøya (4)
Follobekken (1)
Husdalsvatnet (4)
Songli (4)
Gangåsvatnet, nordvest (4)
Svorkmyran (4)
Munktjønna (4)
Bjørbekken, nedre (4)
Rovtjønna (4)
Skjenalddalen (4)
Tjønnlitjønna (4)
Ustørja (4)
Songa (1)
Fjellkjøsvatnet (1)
Langengdalen (4)
Nordegga (4)
Sola (2)
Der man estimerer antallet til én eller to, er dette basert på funn av ferske gnag. Der det antas at det er fire dyr, har man funnet fysiske boliger, som jordhytter, kvisthytter eller demninger.
I Rennebu ser man en nedgang fra 33 dyr i 2005 til fem i 2017. Det er kun på Voll og Brattset man har observasjoner fra siste kartlegging.
I Meldal har bestanden vært stabil, med 26 dyr i 2005 og 27 i 2017.
I tettbygd strøk
I saksframlegget står det at beveren har etablert seg også i tettbygd strøk, og det nevnes at den blant annet er å finne i Fannrem. Det frarådes imidlertid å jakte i disse områdene.
Det vises til råd fra forskerhold om at et uttak på 20 prosent vil være forsvarlig.
Det vil i tilfelle bety at man kan skyte 14 dyr per år.
- I en oppstartperiode vil rådmannen anbefale en fellingskvote på ti dyr som tildeles styret i Orkdal utmarksråd, og som vil kunne fungere som et bevervald for hele kommunen.
Ble satt ut
Finn Hoff, ivrig friluftsmann og tidligere leder i viltnemnda, forteller at han har gjort observasjoner som kan tyde på at det er bever også i Åmotstjønna.
Det var her Christian Thams satte ut bever i 1920, og etterkommerne til de utsatte beverne spredte seg til omkringliggende vassdrag. Før Thams' utsetting, var det ikke observert bever på sørsida av Trondheimsfjorden.
Beveren ble imidlertid borte etter hvert, så på slutten av 60-tallet gjorde Emil Carlsen og Carl Brox et nytt forsøk. Finn Hoff tror at det er denne beveren som senere ble spredd både til Meldal og Rennebu.
Åmotstjønna er ikke med på lista over registrerte forekomster av bever fra 2017. Hoffs observasjon kan imidlertid tyde på at beveren har funnet tilbake til sine røtter.
