15 år gamle Emil Offerdal Johansen fra Børsa er nok ikke som en gjennomsnittlig tenåring å regne. Han skal nemlig pakke sekken, ta med teltet og hunden Bjarte Mikal, og gå alene i Sognefjellet i én måned.

Jeger

Emil mener det er flere grunner til at han trives så godt ute i naturen, men tankene går tilbake til noen hendelser som satte dype avtrykk i et ungt sinn tidlig i barneårene.

– Først ble foreldrene mine skilt. Nesten samtidig døde farfaren min, og vi to hadde veldig god kontakt.

Dette førte til at Emil fikk tettere kontakt med sin bestefar, Anders Offerdal. Bestefaren drev med jakt, og Emil ble med ham på flere av turene. Blant annet i Offerdalen, sør for Sognefjellet, hvor bestefaren er vokst opp.

– Jeg syntes det var spennende, og tok selv jegerprøven når jeg var 14 år. Vi drar fremdeles en del på jakt sammen, smiler Emil.

I november blir han 16 år, og han ser fram til å dra på storviltjakt sammen med bestefaren neste år.

Flere helter

Emil har vært på mange turer sammen med familien også. I nærområdet, både på dagsturer og med telt, med og uten fiskestang. Men nå drar han gjerne på turer alene.

– Turer alene, gjerne med full oppakning og telt, gjør at jeg lærer meg selv å kjenne, jeg blir mer selvstendig og tryggere på meg selv. Det hjelper meg i alle situasjoner.

Bestefaren er et stort forbilde, men Emil har flere inspirasjonskilder.

– Jeg er vokst opp med Lars Monsen på tv, og nå følger jeg Jens Kvernmo som ble årets villmarking 2018 på tv, sosiale medier og hører foredragene hans. Jeg har sett mange fine program med dem begge, i kombinasjonen jakt og friluft.

Helst uten mobildekning

Monsen og Kvernmo fikk Emil til å begynne å drømme om en egen, større ekspedisjon. Så ble et foredrag med Jens Kvernmo helt avgjørende.

– Jeg har på en måte «alltid» drømt om en lengre tur. Etter foredraget bestemte jeg meg; jeg gjør jeg det!

Sist vinter begynte jeg å ligge ute i telt – hver helg.

– Jeg gikk et stykke hjemmefra, på truger eller ski. Og gjerne dit det ikke var mobildekning. Jeg ville være i fred.

Ennå hadde ikke Emil investert i ordentlig turutstyr, og soveposen han brukte var beregnet på temperaturer ned i null grader.

– Det kunne være ned i 12 minus på natten, men det gikk bra. Jeg synes det er godt å fryse litt.

Investerte i opplevelser

Mye av konfirmasjonspengene brukte Emil på turutstyr.

— Jeg har blant annet kjøpt telt, sovepose, klær til all slags vær og nødrasjoner. Konfirmasjonspengene ble brukt på turutstyr, men jeg får betalt i form av opplevelsene, sier han fornøyd.

Han ser fremover og tenker at dette er investeringer han får glede av i mange år. Den første store opplevelsen han skal bruke utstyret på er ekspedisjonen i Sognefjellet. Kjøkkenbordet hjemme i Rønningslia, Børsa, er for tiden dekket av det den 125 liter store tursekken skal inneholde.

— Alt er pakket i vanntett emballasje. Det er viktig.

Ung men erfaren

Emil virker å ha tenkt gjennom hele turen. Sekken er prøvepakket flere ganger, og han har gått med den på tur med lik tyngde som det blir på fjellturen.

— Da trener jeg helst i bratt terreng. Så er det viktig at sekken er pakket riktig. Tyngden skal ligge midt i sekken, inn mot ryggen. Turstøvlene er veldig godt inngått. Ytterklær er vind- og vanntette, og under er det selvfølgelig ullundertøy. Det tar både vann og svette, og det lukter ikke så ille. Kniv, primus og Jervenduk er selvfølgelig med.

Jervenduken skal han bruke hvis det blir storm.

— Det er bra med fint vær, men jeg håper på både regn og storm. Må ha litt ordentlig vær underveis, smiler Emil.

I sekken har han med nødrasjoner og vannfilter.

— Maten baserer jeg på selvfisket fisk. Det er fine fiskevatn på strekningen. Vann tar jeg fra bekkene, og vannfilter trenger jeg fordi det mest sannsynlig blir lemenår i år.

Grunnen til at Emil har valgt seg Sognefjellet er fordi han hvert år tilbringer deler av sommeren i Offerdalen, som ligger i siste del av planlagt rute.

— Gården bestefar er fra ligger der, og hvert år har vi slektstreff på gården.

Emil er veldig glad i naturen, og på bilturen til og fra Offerdalen har han sett ut på det vakre landskapet. I Offerdalen har det også blitt mange turer sammen med bestefaren.

Godt planlagt

På turen har han med DNT-nøkkel til de ubetjente turisthyttene, som en reserve. Med i sekken er også gps, kart og kompass.

— Det kan bli skodde, og for ikke å gå utfor et stup er det lurt.

Turen starter 3. juli på Røysen ved Lom.

— Den første dagen blir nok verst. Da skal jeg opp 1300 høydemeter, og det er mens sekken er på sitt tyngste. Midtveis i turen har jeg lagt inn et depot, så jeg ikke må bære med meg alt hele veien.

Emils foreldre synes det er greit at han skal gå turen, men de har innrømmet at de er spente.

— De er spente på at jeg skal være en hel måned alene, men de støtter meg og det hjelper meg til å gjennomføre, sier han og tilføyer at foreldrene sier at de ikke kunne klart en sånn tur.

Turen avsluttes på gården i Offerdalen 3. august. Da kommer Emil akkurat tidsnok til årets slektstreff.

Fornuftig

Ikke nok med at Emil helst går alene på turer uten mobildekning og har brukt konfirmasjonspengene på turutstyr, han har heller ikke noe til overs for alle de nymotens «duppedingsene» andre ungdommer er opptatt av.

Han mener at det er altfor mange unge som tilbringer for mye tid bak skjermen.

– Det er viktig at flere kommer seg ut i den fantastiske naturen vi har. Man må ikke opp på de høyeste fjelltoppene. Vi har mange perler i nærområdene, så kom dere ut, oppfordrer han.

I fritiden trener Emil aktivt i fotballen, og i helgene går han helst på telttur.

– Jeg har heller ikke vært på fest ennå. Jeg ser ingen grunn til å bruke opp tiden min på det.

Alt Emil har lært gjennom jakt, fiske og friluftsliv vil han gjerne dele med andre ungdommer.

– Jeg er nestleder i Skaun jeger- og fisk, og vi kommer til å holde kurs. Blant annet skal jeg være instruktør på Villmarksskolen, et opplegg som blir bra for dem som vil begynne å komme seg ut på tur.