Heim
Orienteringa til enhetsleder Magne Jøran Belsvik til fellesnemnda for nye Heim kommune om vannsituasjonen i Hemne torsdag, var nesten som en actionthriller fra virkeligheten.
Men de ansatte har sørget for at Hemnes befolkning aldri har opplevd å få urent vann i kranen - til tross for utallige utfordringsbilder.
— Takket være en dyktig og erfaren stab ved uteseksjonen, har det gått bra. Men det har vært «nære på» flere ganger, sier Belsvik.
75 prosent av befolkningen
Hemne utreder nå ny drikkevannskilde. Bakgrunnen er at etableringen av Eide kommunale vannverk, etablert i 2002, i ettertid viser seg å være et tabbeprosjekt.
Tekniske tjenester, som uteseksjonen er underlagt, har hatt konstante utfordringer med høye jernverdier i vannet – noe som har ført til tette pumper – kapasitetsproblemer, risiko for kloakk inn i ledningsnettet, utallige ledingsbrudd og flere alvorlige hendelser.
Og oppi alt dette: Hemne har ingen reservevannkilde. Kriseløsningen, dersom en absolutt krise måtte oppstå, er Rovatnet. Men det ville innebære urent vann til abonnentene og stor risiko for sykdomsutbrudd i befolkningen.
Eide kommunale vannverk dekker de geografiske ytterpunktene Kjønsvika, Holla (til smelteverket) og Vinjeøra. 75 prosent av Hemnes befolkning forsynes med vann fra dette vannverket.
Svekket brannberedskap
Flere ganger har situasjonen vært så alvorlig at enheten, med Magne Jøran Belsvik i spissen, har vært nødt til å prioritere de «viktigste» abonnentene; hvem blir minst skadelidende dersom deler av ledningsnettet må stenges av?
Én konsekvens av dette oppsto i mars i år, da vanninntaket til Hemne helsesenter, det mest akutte objektet, måtte bygges om for å kunne forsynes direkte fra tankbil.
Belsvik har tatt avgjørelser der han har vært nødt til å overprøve anbefalinger fra Mattilsynet. I perioden 9. til 11. mars i år, var situasjonen så prekær at det kjørte tankbiler kontinuerlig med vann mellom Eide og Kyrksæterøra. Dette var også innleide tankbiler fra brannvesenet i nabokommuner, og tre til fire kommuner hadde svekket brannberedskap i denne perioden.
Vurderte restriksjoner
Ved én anledning i mars i år, ble det vurdert å innføre generell restriksjon på vannforbruk. Behovet var der, men det ble ikke gjort fordi det trolig ville virket mot sin hensikt.
— Erfaringer fra situasjoner der du innfører restriksjoner, er at mange fyller opp vann i kaffekokeren for å sikre seg. Kaffe «må» jo alle ha. Mange vil også tappe i badekaret for å ha vann til å skylle ned toalettet, og så videre. Derfor kunne vi i stedet for å oppnå redusert vannforbruk, ha opplevd en dobling av forbruket, sier Belsvik, som i perioder også har opplevd den naturgitte utfordringa kulde.
— Når du jobber i 15 minusgrader, speiker vannet og du har frost i bakken. Da er det ekstra krevende.
Ille uansett årstid
Han innrømmer at dramatikken har vært større enn det offentligheten har vært klar over. De såkalte driftsmeldingene kommunen har lagt ut på sine hjemmesider kunne nok ha vært skrevet med «større bokstaver».
— Ja, det har vært dramatisk, men akkurat nå er krisen over. Du kan godt si enheten har vært i en kontinuerlig beredskapssituasjon siden 2016, sier han.
— Vi går nå – i hvert fall om ikke lenge – en ny vinter i møte. Hva tenker du om det?
— Jeg tenker at vi er avhengig av høyere makter. Samtidig vet vi at også sommeren og høsten kan føre til nye dramatiske situasjoner dersom vi opplever flom – eller tørke, for den del. Det var tørke som førte til krisesituasjonen i mars i år, sier Belsvik, som så seint som i mai måtte innføre forbud mot vanning av gårdsplasser og plener.
Storregning til bøndene
Ordfører Odd Jarle Svanem opplever også situasjonen svært vanskelig. Da saken om ny vannkilde var til behandling i formannskapet og kommunestyret tirsdag, ba rådmannen om at hans habilitet måtte avklares fordi hans kone har hytte ved et av de vatna; Vindalsvatnet og Ånavatnet, som nå utredes som ny drikkevannskilde. Saken ble derfor utsatt. Kommunen venter på en juridisk uttalelse rundt habiliteten.
— Når denne uttalelsen foreligger, er jeg villig til å kalle inn til ekstraordinært kommunestyremøte for at vi ikke skal miste tid, sier han.
Nå hagler også protestene inn. Kjørse hytteforening har blant annet kommet med en uttalelse der de går sterkt imot å ta i bruk Vindalsvatnet som drikkevannskilde fordi det er et viktig rekreasjons- og friluftsområde.
Den tilsynelatende enkle løsningen med å velge Rovatnet, er likevel ikke så enkel.
— Ti gårdbrukere vil da bli pålagt ei utgift på til sammen ca. 15 millioner kroner i bygging av større kummer før vi kan ta i bruk Rovatnet. Det blir altså galt uansett hva vi gjør, sa Svanem under møtet torsdag.
80-120 millioner
Tekniske tjenester er påført ekstrautgifter i størrelsesorden 10 millioner kroner som følge av den prekære situasjonen Hemne har opplevd med drikkevannet.
— Vi har investert i en ny tankbil, renseanlegg, ledninger – noe vi riktig nok måtte ha gjort likevel, konsulenter og overtid for ansatte. Totalbeløpet kommer fort opp i ti millioner kroner, sier Magne Jøran Belsvik.
En ny drikkevannskilde vil, avhengig hvor den til slutt blir etablert, koste et sted mellom 80 og 120 millioner kroner. Hemne har allerede begynt å sette av penger på fond for at en slik kostnad ikke skal ramme abonnentene for hardt.
Minst to år
— Tar det lang tid før en ny vannkilde er på plass, Belsvik?
— Minst to år.
Belsvik og hans stab må derfor søke bistand både hos høyere makter og andre samarbeidspartnere inntil da. Da han orienterte fellesnemnda om dramatikken torsdag, var det dørgende stillhet i møterommet på Svanem skole på Hellandjøen.
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300
