Etter gammel oppskrift ble både grauten og grautdagen på Å håndtert også i år. Godt med folk, og grendastafetten endte slik den nok har endt de aller fleste gangene; nemlig med at noringene vant!
- Det spiller i grunnen ikke så stor rolle hvem som vinner. Det er det å gjøre noe artig sammen grender og generasjoner imellom som er det viktige. Men de yngre er naturligvis opptatt av hvem som vinner, sier stafettgeneral og speaker Ola Bjørkøy.
Krydder til rømmegrauten
Sjølve Grendastafetten er altså ingen hurtigløpsstafett der den ene langbeinte ungdommen etter den andre passerer målstreken i lange klyv. Nei, Grendastafetten krever ferdigheter og interesser i flere disipliner: Fotball, sykling, løping, trillebårkjøring og styltegang. Her er deltakerne fra sju til godt over 60 år. Og kjønnsbalansen er innafor loves krav, mener Ola Bjørkøy. Stafetten er fast krydder til rømmegrauten som serveres.
Graut til mange
Aasmund Olavsson Vinjes noe spesielle historie om «grauten på Grut» er opphavet til ideen om en egen grautdag, og grauten som matkilde er blitt feiret med en egen dag her på Å i flere tiår. Det er mange både i Meldal og bygdene rundt som bruker Grautdagen som en anledning til å treffe gamle kjente, slekt og venner. I Å samfunnshus er det plass til mange, og både graut, grautpinne, kaffe, vafler og hyllkaku fikk bein å gå på ettersom huset fyltes.
Åbyggen går så å si mann av huse på grautdagen. Innvånerne i denne delen av Meldal er kanskje noe bortimot norgesmestere i dugnad, og de synes også det er stas å treffe sambygdinger og mer perifere gjester «borti Husa’», som samfunnshuset heter på disse kanter. På søndagens grautdag kom til og med noen danske grautelskere innom og kastet glans over arrangementet.
Sanitetsforeningen hadde ansvaret for grautkokinga i år – denne oppgaven går på rundgang mellom frivillige organisasjoner på Å.
En trivelig dag i år igjen, grautdag-arrangører!