Snillfjord

Allerede før vi parkerer bilen får vi varsel om hvilke naturopplevelser området har å by på. En havørn tegner seg mot blå himmel, der den seiler på mektige vinger over Langlidalsheian. Under ørna ligger området som skal overtas av 43 vindmøller og et veinett på 42 kilometer.

Arbeidet med veien innover til vindparken er allerede påbegynt. Vindmøllene settes i drift fra 2020 og skal sveive rundt med en diameter på 117 meter.

Sentralt i området for Geitfjellet vindpark ligger den idylliske Tverrelv-tjønna under Geitfjellet som ruver i bakgrunnen.

Mot den blinkende Tverrelvtjønna

Området er mest tilgjengelig fra Våvatnet, Vuttudalen eller Krokstadøra. Vi parkerer ved Våvatnet og tar peiling innover mot Geitfjellet, som ligger sentralt i det planlagte anleggsområdet. Etter ei noe bratt oppstigning, kommer vi over skoggrensa der terrenget breier seg ut. Geitfjellet (580 moh.) danner kulisser i synsranden.

Vi blir vinket innover den flate vidden mot den blinkende Tverrelvtjønna, som ligger med solglimmer over vassflata. Det er mose og lyng som dominerer terrenget, ispedd «flekker» med multeblomster. Stier finner vi ikke, annet enn den som går inn til den eneste hytta ved Tverrelvtjønna.

Noen enkle fjellbjørkebusker finnes hist og her, nok til å huse noen løvsangere. Ved tjønna varsler en grønnstilk (vadefugl) med fjell-låt at den er misfornøyd med at vi kommer forbi. Snart skal det bli mer å kjefte på.

Fjellpryd er en blomst som bærer navnet sitt med rette og som trives godt på Geitfjellet.

Praktfull blomstring

Etter hvert som vi nærmer oss platået på fjellet, knaser det i tørr mose under skosålene. Plutselig lyder heftig skarring, i det ei rype kaster seg utover flauget på vinger der rester av vinteren enda henger i. Vingene er fremdeles hvite.

Selve toppryggen på Geitfjellet er snaufjell, sopt reint av nedbør og harde vinder. Hist og her ligger spredte flyttblokker, kampesteiner som er fraktet hit under istiden. Men her er også praktfull blomstring. De utrolig hardføre artene fjellpryd og greplyng ligger spredt utover platået. De pryder Geitfjellet med henholdsvis hvit og rosa farge på vakkert vis.

Bekken som renner ut fra Tverrelvtjønna byr på avkjølende drikke for fjellvandrere.

De holder til der ingen andre arter vil blomstre. Utsikten er praktfull og når helt fram til Trollheimen mot sør og ut mot havet i nord. Her er ingen andre lyder enn de naturlige, som er suset av fjellvinden og den enkle flytelåten fra heilo. Ellers hersker bare den opprinnelige, gode stillheten – enn så lenge.