Med forestillinga «Kransen og kronen» i Skaun kirke fredag kveld slo Kristin på Husaby an tonen for det som en gang startet som en litteraturfestival.
For evig og alltid
Og det føltes helt riktig at det som startet som en litteratur- og kulturfestival i 1992, igjen er tilbake til litteraturen. Og ikke minst tilbake til Nobelprisforfatteren Sigrid Undset som skrev romanpersonen Kristin Lavransdatter inn i historia i Skaun for evig og kanskje alltid.
De tre store
I forestillinga Kransen og kronen er Undset i godt følge med de to andre norske nobelprisvinnerne, Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun, med deres sterke kvinneskikkelser, Bjørnsons Maria Stuart og fiskerjenta Petra, og Hamsuns uimotståelige Victoria.
På mesterlig vis gir skuespiller Gro Ann Uthaug de tre helt forskjellige kvinnene og de tre helt ulike forfatterstemmene et eget liv og en egen nerve som til tider dirrer i kirkerommet. Dette forsterkes av Marieke Bettmans feletoner.
Sterke skifter
Med fire monologer fra Kristin Lavransdatter av Undset, Victoria av Hamsun og skuespillet Maria Stuart og fortellinga Fiskerjenten av Bjørnson, gjør Uthaug et mesterstykke der hun skifter stemme, uttrykk og karakter like fort som hun skifter klær. Hun tar med seg publikum inn i disse kvinnene sine liv som er fylt av kjærlighet, sorg, søken, glede, anger, begjær og lekenhet.
Intenst
I løpet av en drøy time får vi innblikk i norsk verdenslitteratur som er preget av vakkert språk, sterke tekster og dramatiske livsskjebner. Dette er litteratur som fort kan bli stående i bokhylla hvis vi da ikke får disse viktige påminningene som gjør at vi tar bøkene fram og leser dem igjen.
I løpet av en time vekslet vi fra Maria Stuart og hennes mektige posisjon, til veslejenta Kristin Lavransdatter som i ungdommen ga seg fullstendig over til Erlend Nikolaussøn på Husaby, Victoria som på sykeleiet tar en så trist avskjed med Johannes og til slutt fiskerjenta Petra som leken og rampete inntar de skrå bredder.
Dirrende spenning
Helt alene og gjennom teksttunge monologer greier Gro Ann Uthaug å gi disse kvinnene liv og uttrykk. Det er som publikum til tider holder pusten og vi kan høre en knappenål falle i kirkegolvet. Midt i denne dirrende spenningen blir det nesten litt befriende å få Bachs musikk på øret, mesterlig framført av fiolinist Marieke Bettman, som i en symbiose med teksten.
Scenisk perle
Kransen og kronen er ikke bare ei vakker litterær forestilling. Den er en perle når det gjelder koreografi og kostymer. De fire kvinneskikkelsene forsterkes gjennom tids- og personriktige kjoler som står til teksten og tiden det handler om.
Skapt for kirkerommet
Etter forestillinga slapp Uthaug et lettelsens sukk over at det gikk så bra å spille forestillinga i ei kirke Det er bare å konstatere at denne forestillinga er som skapt for kirkerommet, i alle fall Skaun kirke som igjen åpner dørene sine for Sigrid Undsets sterke historie om Kristin og Erlend på Husaby. For det var nettopp denne kirka og landskapet rundt Sigrid Undset så godt beskrev i boka Husfrue der hun forteller om Kristin og Erlends liv i Skaun, som slettes ikke ble slik Erlend lovet Kristin sin.
