I ett av verdens rikeste land er det mange mennesker som lever i fattigdom. Rundt 20 prosent av alle dem som lever på sosialstønad, har ikke råd til et måltid med fisk eller kjøtt annenhver dag. Omtrent like mange har ikke råd til å gå til tannlegen. Like mange har heller ikke råd til å delta regelmessig på fritidsaktiviteter. Dette er mennesker som bor i ett av verdens rikeste land. Men ikke alle er rike. Det finnes mange fattige blant de rike.
Det viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som forteller at langt flere av dem som lever på offentlige stønader, sliter med fattigdom, enn befolkningen for øvrig. Det er grunn til bekymring da mange av disse er barn av enslige foreldre.
Stønaden som gis gjennom kommunal sosialhjelp skal sikre inntekter til et forsvarlig livsopphold. Når de som mottar slik støtte ikke har penger til skikkelig middagsmat annenhver dag en gang, og heller ikke til tannhelse, fritidsaktiviteter eller andre ting nordmenn flest tar som en selvfølge, forstår vi at dette målet er langt fra nådd. De som mottar støtten, får penger som varer så lenge de varer. Når pengene tar slutt, har de ingen bank å gå til. Det er ikke annet å gjøre enn å vente på neste utbetaling. Det sier seg selv at det er det mest nødvendige, som husleie og strøm som blir betalt, så må resten vente.
Voksne mennesker kan leve lenge på et minimum uten at de sammenligner seg med andre. Det er en vanskeligere øvelse for barn. Hver eneste dag er de sammen med barn som har en helt annen livsstandard enn dem selv. Hver dag erfarer de at andre barn lever i overflod både når det gjelder klær, fritidsaktiviteter og ferieopphold. Omkring halvparten av alle sosialhjelpsmottakere har ikke råd til en ukes ferie en gang. Det står i grell kontrast til mange nordmenns ferievaner, og det skal heller ikke stor tankevirksomhet til for å skjønne at dette er vondt for de minste. Det er også vondt for mor og far, fattig som rik, som vil det beste for barna sine.
Det må være verre å være fattig i et rikt land, enn fattig blant mange andre fattige. Det rammer sterkt å oppleve forskjellen mellom fattig og rik, spesielt når mange er så ustyrtelig rike mens andre ikke har penger til mat eller til å ivareta tennene sine en gang. Mon tro hvilken plan dagens regjering har for å møte denne utfordringa som virker formidabel selv i et land som skulle ha råd til å utjevne slike ulikheter; i alle fall til en viss grad.