Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder sykefravær. I første kvartal i år lå sykefraværet på 6,4 prosent. I antall dager snakker vi da om 30 millioner sykefraværsdager i året. Fordelinga mellom kjønn viser et sykefravær på 8,07 prosent blant kvinnene, mens tallet er 4,9 prosent blant mennene. Ifølge NRK var over 9000 arbeidstakere i landets ti mest folkerike kommuner syke og dermed borte fra jobben hver eneste dag i årets første kvartal. Prislappen på dette fraværet for storsamfunnet beløper seg til fem milliarder kroner i året. I 2017 betalte NAV ut hele 34 milliarder kroner i sykepenger. I tillegg kommer andelen som arbeidsgiverne må ut med.

Sykefraværet er med andre ord ei kjempestor og kostbar utfordring. Og størst er utfordringa i offentlig sektor, og ikke minst innefor kvinnedominerte yrker, noe også kjønnsfordelinga på den nasjonale statistikken også viser. Blant pleiemedarbeidere ligger fraværet på 9,2 prosent, blant barnehage- og skoleassistenter på 9,1 prosent og blant sykepleiere og spesialsykepleiere på 8,6 prosent. Disse tre yrkesgruppene, som alle er kvinnedominerte, er mest syke i Norge.

Å lykkes med å redusere sykefraværet, bør være blant de viktigste satsingsområdene i årene som kommer. For den dagen oljeinntektene ikke lenger gir oss store avkastninger, så vil det bli vanskelig å finansiere dagens sykelønnsordning. Noen hevder at å kutte i sykelønnsordninga vil være et viktig og effektivt grep for å få redusert sykefraværet, men det er trolig ikke veien å gå. Ved å kutte i ordninga, sier man samtidig at det er noe i veien med holdningene blant norske arbeidstakere. Det kan være tilfellet blant noen, men kutt i sykelønnsordninga vil fort øke presset på arbeidsgiverne om å tilby ekstraordinære, lokale sykelønnsordninger som et ledd i kampen om de beste arbeidstakerne, og da får vi fort A- og B-samfunn og A- og B-arbeidsplasser. Veien å gå er å legge til rette med nok bemanning slik at folk ikke arbeider seg syke. Og like viktig, jobbe godt med arbeidsmiljø, slik at folk i enda større grad trives på jobb.

Og så kan vi lære av hverandre. I orkdalsregionen trenger man ikke gå så langt. Hos Sampro på Fannrem, med 28 ansatte og ledere, lå sykefraværet på 0,8 prosent andre kvartal i år. De siste fire årene har fraværet ligget på 3,3 prosent, 1,4 prosent, 3,1 prosent og 0,6 prosent. Her er folk så å si aldri syke, og «medisinen» sies å være godt og meningsfullt arbeidsmiljø. Med tanke på at flere av de ansatte sliter med kroniske sykdommer, så er det lave fraværet ekstra imponerende. Gratulerer!