Seks flyktninger i Meldal med krav på videregåendeplass, står uten et tilbud nå etter andreopptaket. De fortviler fordi de ønsker å utdanne seg og kunne tjene egne penger.
- Det føles ikke bra. Jeg har hatt et veldig trist år, siden jeg heller ikke kom inn på videregående i fjor. Tida bare går, og vi kommer ikke i gang med noe. Vi ønsker å komme ut i jobb og tjene pengene våre selv, sier Zahra Gholami fra Afghanistan.
Hun sitter på frivilligsentralen i Meldal sammen med fem venner fra Eritrea, som heller ikke har kommet inn på videregåendeutdanning i høst. Felles for dem alle er at de har jobbet hardt og bestått fem prøver i realkompetansevurderingen på grunnskolenivå. Det betyr at de er klare til å gå videre til videregående utdanning. Siden de alle er over 25 år har de måttet søke om voksenrett for å ha krav på plass. Dette har de fått innvilget, og har dermed rett til gratis videregående opplæring.
De levde derfor i den tro at det ville bli en enkel sak å komme videre i skoleløpet, med alle papirer på plass. De fem damene har søkt seg på helsefag, mens Tesfahiwet Magos Tekleab ønsker å bli rørlegger, og har søkt på bygg og anlegg. Han står på 6. plass på ventelista til Meldal videregående skole, 25. plass på Melhus og 30. plass på Tiller.
- Det er tøft
- Vi var så glade for at vi hadde bestått realkompetansevurderinga, og tenkte det var enkelt å få plass på videregående, sier Semhar Yemane Tekleab fra Eritrea.
Hun står på 17. plass på ventelista til helsefag på Meldal videregående og på 20. plass på Orkdal videregående.
- Det er ikke lett å få jobb uten utdanning. Jeg har bare fått noen vikarjobber og tar vakter fra Grefstadtunet her i Meldal. Men jeg ønsker meg en fast jobb, sier Semhar.
Hun er fembarnsmor og har et brennende ønske om å få seg utdanning og jobb, slik at hun kan forsørge barna uten sosialhjelp. Zahra er tobarnsmor, og kjenner fortvilelsen øke nå som hun står uten skoleplass andre høsten på rad.
- Det har stoppet opp. Vi kommer ikke videre i livet, og det er tøft, sier hun.
Skrev til Sanner
Tirsdag denne uka var svarfristen for andreopptaket i videregående skoler, og ST traff gjengen i Meldal samme dag. Da sto de alle sammen på ventelister på ulike skoler. Anlaug Aas, pensjonert lærer og nå familiekontakt og leksehjelper for noen av flyktningene, har gjort en stor innsats for å forsøke å skaffe dem et tilbud. Hun har ringt inntakskontor, ressurssenter og hun har til og med skrevet en mail til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
- Her må politikere komme på banen. De ønsker at flyktninger skal integreres og komme seg ut i arbeid, og da kan de ikke la dem stå uten utdanningstilbud. Dette er mennesker som har jobbet hardt og som ønsker å gjøre et lønnet arbeid, sier Aas, som foreløpig ikke har fått svar fra Sanner.
Aas har snakket med en jurist som sier at voksenretten gir lovfestet rett til skoleplass, og hun mener derfor at fylkeskommunen er nødt til å komme opp med et tilbud til disse elevene.
- De kan lage en egen klasse for disse med voksenrett her i Meldal. Jeg vet at situasjonen er lik i flere kommuner, og sånn kan vi ikke godta at det skal være, sier hun.
- Vil betale selv
For Zahra, som tar vakter på Meldal helsetun, er målet å få fagbrev som helsefagarbeider. Men hun står på 8. plass på ventelista til helsefag på Meldal videregående, og på tredjeplass til kokkelinja. Hun kjenner også til at andre flyktninger som har søkt seg til helsefag, har havnet på venteliste til studiespesialisering.
- Det er ikke holdbart når det er snakk om mødre som ønsker seg et videregåendeløp for å ta fagbrev, og som slett ikke har ønske om å starte noe langt studieløp. Det må legges til rette for at disse, og flere i samme situasjon, får seg en utdanning og slipper å basere seg på sosialhjelp. Vi trenger flere hender i helsevesenet, sier Aas.
- Det er viktig for oss å klare oss selv, jobbe selv og betale selv! Vi vil ha utdanning, sier Semhar.
Ordfører tar saken
Ordfører Are Hilstad reagerer slik på saken:
- Dette er nytt for meg, men det du beskriver er noe jeg må undersøke. Vi har stilt oss til rådighet som bosettingskommune, og dette med introduksjonsprogram har vært en sentral bosettingspolitikk. Hvis det er sånn at de, etter introduksjonsprogram og kvalifisering til videregående, ikke kommer inn på videregående, er det noe vi må se på, sier Hilstad.
Han vil ta opp saken med fylkespolitikere.
- Norske kommuner to et ansvar med bosetting av mange flyktninger, en stor kommunal dugnad, og da kan ikke fylkeskommunen sove i timen og ikke dimensjonere videregåendetilbudet deretter. De må ha skjønt at dette også vil slå inn der. Jeg er litt skuffet hvis det er sånn at de har bommet på dette, sier Hilstad.
- Gjør alt de kan
Hanne Moe Bjørnbet (Ap), leder i hovedutvalg for utdanning i Trøndelag fylkeskommune, sier fylkeskommune vil gjøre alt de kan for å gi et tilbud til flyktningene.
- Det viktigste fylkeskommunen kan gjøre for integreringa av flyktninger, er å sørge for at de får utdanning og kommer seg i jobb. Hvis det er sånn at disse står uten en plass, må vi sørge for å gi dem et tilbud. Det forventer jeg at vi gjør. Det har vært utfordringer nå, fordi det kom et stort antall mennesker hit under flyktningkrisen i 2015. De har vært her noen år nå, og mange har kvalifisert seg og skal over i videregående. Det krever at vi finner løsninger, og det en oppgave vi følger nøye med på politisk. Jeg har snakket med fylkesadministrasjonen i dag, og de forsikrer meg om at de gjør alt de kan, sier hun.
Følger opp saken
Hilstad mener det er synd dersom fylkeskommunen har sovet i timen og ikke forutsett at dette ville komme.
- Jeg følger opp saken inn mot fylket, og håper de skjønner at det er helt essensielt å få dette på plass, sier Hilstad, og legger til, når han får høre at mange av dem som venter har søkt helsefag:
- Det er fokus på rekrutteringsbehovet i eldreomsorgen. Vi har behov for flere varme hender der. Uavhengig av om man har flyktningbakgrunn eller har bodd i Norge hele livet, er det et paradoks hvis det ikke er god nok kapasitet innenfor helsefag. Det må være plasser nok til dem som ønsker seg inn der for å ta fagbrev, hvis ikke er jeg bekymret langt utover det som handler om flyktninger spesielt, sier Hilstad.
Lover plass til alle
Vegard Iversen, fylkesdirektør for utdanning i Trøndelag, sier alle som har rett på videregåendeplass vil få plass.
- I år har det vært veldig mange søkere på voksenopplæring, og vi jobber med å få på plass et tilbud til dem. Har de rett på plass, skal de bli ivaretatt. De som ikke kom med i det ordinære opptaket, jobber vi nå med å få til et opplegg for, sier Iversen.
- Voksenretten betyr at de har krav på et tilbud på lik linje med dem som er yngre?
- Det er et eget lovverk for voksenopplæring. De kan enten bli tatt inn i det ordinære tilbudet ved videregående skoler, dersom det er ledige plasser, eller vi kan opprette egne plasser. Det siste kan vi gjøre også utover året, men det må jo være et visst volum på ei gruppe før man starter opp. Men er det slik at de har en rettighet, så vil de få opplæring.
- Skal få et tilbud
- Vil disse i Meldal vi få et tilbud i høst?
- Jeg kan ikke sette noen eksakt tid, men vi skal få til et tilbud til dem som ikke kom inn i det ordinære opptaket. Vi har et lovverk å følge, og det forholder vi oss til. Alle som har rett på plass får plass, men spørsmålet er når. Jeg kan forsikre om at det planlegges fortløpende.
- Er ikke antall plasser i videregående dimensjonert for å ta hånd om flyktningene som nå har kvalifisert seg til å søke?
- Tilbudet på videregående er dimensjonert etter størrelsen på ungdomskullene og eventuelle ledige plasser for de voksne der. Men når det gjelder voksenopplæringstilbudet, planlegges dette fortløpende gjennom hele året. Der er det ikke noen opptaksdato. I år har det vært veldig mange søkere til voksenopplæring, og vi jobber med et tilbud til dem, sier Iversen.
- Er det aktuelt å opprette en egen klasse i helsefag for de fem som venter på dette tilbudet i Meldal?
- Jeg kan ikke si eksakt hvor stor gruppe det må være på dette tidspunktet.