«Det mørkner over veien, og høsten stunder til», skrev Arnulf Øverland i en kjent sang. Det er ikke høst riktig ennå, men den nærmer seg. Den nærmer seg, sakte og uunngåelig.
Etter en fantastisk mai, en normal juni, og en nesten uutholdelig varm juli, har august dynket tørste jorder, og så smått begynt å etterfylle alle vannmagasiner. Kanskje har de første dråpene filtrert seg ned til grunnvatnet – hvis det er sånn kildene fylles.
Nettene har blitt betydelig dunklere, plussgradene har krympet til en tredjedel, nå halveis i den siste sommermåneden.
Men ennå er skogen full av bær, august-regnet har begynt å lokke fram sopp, og de få iltre vepsene som unngikk drukningsdøden i de hundrevis av skåler med dårlig hjemmebrygg, har gjort retrett.
Likevel er det et aldri så lite vemod knyttet til sensommeren. Fikk man gjort alt man hadde tenkt å gjøre? Fikk man nytt alt man hadde tenkt å nyte? Sommeren går så fryktelig fort. De lyse døgn glir nådeløst over i et voksende skille mellom den dag og den natt de oppsto fra. Selv om man får låne litt tid fra vårens mai, og høstens september, så kjennes vinterhalvåret så uendelig mye lengre.
Men sensommer og tidlighøst er velsignet med naturens overdådige gavmildhet, da jorda bugner av sitt modne overskudd, sin ukuelige formeringsevne, som mennesker og dyr får høste og hente sin næring fra. Næring til den kommende vinterens variable hverdager.
Men det er egentlig altfor tidlig å snakke om vinter ennå. Unnskyld.
«Jeg velger meg april», skrev ærverdige Bjørnstjerne Bjørnson, en fantastisk fin tekst.
Jeg har tenkt en del på hvilken måned jeg ville velge meg, og det står mellom to, på hver sin side av sommeren.
Mai, som starter som en antydning av sommer, da det grønne grønnes langsomt dag for dag, da blomsterartene kommer til syne en etter en, og man våkner hver morgen til småfuglenes kjærlighetssang. Forventningens måned.
Og september, avklaringens måned, da vårens løfter er blitt innfridd, eller brutt, gjennom en hektisk sommer. Da frø modnes og naturens vekster gjør seg klare til vinterdvalen og en ny oppstandelse. Jeg velger meg mai og september.
