Fredag er det premiere på nok et drama som utspiller seg i og rundt gruvemiljøet på Løkken. Dette er tredje del i en dramaserie laget av Ulrik Svalsten i regi av Bergmannsteateret på Løkken som beskriver Løkken-samfunnet på 1900-tallet. Et århundre som var preget av industriell vekst, nedgangstider, verdenskrig og nye oppgangstider. Gruvestedet Løkken med sine naturressurser, var naturlig nok preget av det som skjedde i verdenssamfunnet. I tillegg var stedet preget av kontrastene mellom et gruvesamfunn og et bondesamfunn.
Folk på Løkken er heldige som har en dyktig teatertropp som på ypperlig måte gjennom mange år har grepet fatt i den sterke historia, fått den nedskrevet og laget levende dramatikk av den. Det som er utført av forteller- og formidlingskunst, er av ypperste klasse som ikke er mange lokalsamfunn forunt. Løkken-samfunnet er også heldige som har knyttet til seg en så dyktig dramatiker som Ulrik Svalsten, som har fattet interesse for historia til stedet. Siden 1995 og gjennom 12 forestillinger er han blitt kjent med det helt spesielle Løkken-samfunnet både i nåtid og fortid. Uten hans medvirkning ville denne historiefortellinga vært umulig. Men det hadde heller ikke vært mulig uten ildsjelene i Bergmannsteateret som er både på, bak og utenfor scenen. Disse aktørene gjør at historia omkring et gruvesamfunn som Løkken, blir levendegjort for nye generasjoner. Denne historia handler så visst ikke bare om brytning av malm og arbeidsplasser. I den grundige researchen som er gjort i forbindelse med årets forestilling, kommer det for en dag at Løkken også var en viktig brikke når det gjaldt andre verdenskrig.
Det som gjør forestillinga «Ut av bergets djupe rom» ekstra spennende og viktig, er at dette ikke er bare teater skapt av løse tråder. Her er historiske tråder samlet og vevd sammen til et historisk teppe som forteller ting som det ganske sikkert har vært lagt lokk på i historiebøkene. Ikke alle sannheter er like behagelige å ta til seg i et lokalsamfunn. Spesielt ikke når det handler om krig, økonomisk makt og politikk. I forkant av forestillinga er forfatter Svalsten klar på at ingen enkeltpersoner skal klandres. Menneskene i gruvesamfunnet gjorde jobben sin. Det var andre økonomiske maktherrer som utnyttet situasjonen til egen gevinst og ble brikker i krigsmaskineriet.
