Øyeblikket:

The same procedure as every Saturday, James

John M. Myrhaug  Foto: Silje Asbjørnsen

Pluss

«And now, the classified football results, read by James Alexander Gordon». Slik ble han presentert. Hver lørdag klokka 18.00 norsk tid.

Mange av oss gutta boys litt oppi åra har et nært og kjært forhold til denne mannen gjennom et langt og anglofilt fotballiv. James Alexander Gordon (1936–2014) var mannen som i 34 år presenterte for en hel verden samtlige resultater fra lørdagens kamper i England og Skottland på BBC Radio Five Live’s Sports Report.

Og han gjorde det på sin helt spesielle måte i løpet av sine få tilmålte minutter denne ene dagen i uka. James Alexander Gordon var mannen som med sitt tonefall, med én gang fikk deg til å skjønne utfallet av en kamp før han avslørte hele resultatet.

For eksempel 18. desember 1976: Arsenal slo Manchester United 3–1 på Highbury. Det er her stemmen og toneleiet ble så spesielt. For da James Alexander Gorden annonserte «Arsenal three», i et durstemt tonefall, visste vi alle at Manchester United hadde tapt, før han sa hvor mange mål de hadde scoret. Fordi «Manchester United» ble sagt i moll. James Alexander Gordon hadde selv utviklet denne teknikken – uten å spørre sjefen om lov – og forklarte at han med en slik innlevelse ville uttrykke glede på vinnerlagets vegne, og det motsatte på taperlagets vegne. Ble det uavgjort, hadde han også en teknikk som fikk oss til å forstå hvordan kampen hadde endt. Derfor ble opplesing av fotballresultater underholdning.

James Alexander Gordon, opprinnelig nyhetsoppleser, var tvers gjennom ordentlig og en true gentleman, korrekt i all sin engelskhet uti fingerspissene. Ikke bare satt han i radiostudio stivpyntet med dress, finskjorte og slips. Han sa også lagenes navn fullt ut. For James Alexander Gordon het det ikke «Brighton». Det het «Brighton and Hove Albion».

Elvis, Whitney Houston, Michael Jackson … Det er veldig mange mer kjente personer som har forlatt store arenaer enn James Alexander Gordon. Trolig var det heller ikke mange hylende ungjenter som løp etter ham for å få autografen. Men han fortjener likevel å få heder i det litt smale Football presenters Hall of fame i et ST-øyeblikk som for flere enn undertegnede opplevde opplesing av fotballresultater som særdeles velklingende verbal musikk i dur og moll på lørdagskveldene.

I hvert fall hvis det rette laget vant …