Feil fokus fra kjøttbransjen

De aller fleste grisebøndene behandler dyrene godt, og de bør derfor ikke føle seg truffet av kritikken. Men det er viktig at de nå står samlet om å fordømme mishandlinga som er avslørt.  Foto: Illustrasjonsfoto

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken  Foto: Silje Asbjørnsen

Debatt

I 2019 lovet kjøttbransjen full opprydding etter at norske dyrevernsaktivister dokumenterte grove brudd på dyreversloven. Reaksjonene var sterke både fra politikere, kjøttbransjen selv og ikke minst fra folk flest. I kjølvannet av avsløringene ble det lovet bot og bedring. Kjøttbransjen rykket ut med store annonser med budskap om at det skulle ryddes opp, at det skulle komme på plass rutiner som skal sikre at dyra har det bra i framtida.

, to år senere, skjer det samme igjen. Nylig tok Nettverk for dyrs frihet seg ulovlig inn i norske grisefjøs og avslørte grov dyremishandling. Nok en gang rykker landbruksminister Olaug Bollestad (Krf) ut og slår fast at hun er forferdet, samtidig som hun understreker at regjeringa og hennes departement har gjort «alt» for å få ting på stell etter 2019, men at det tar tid.

Samtidig reagerer bransjen kraftig, og henger seg opp i at avsløringene skjer ved lovbrudd. Nettverk for dyrs frihet har nemlig tatt seg ulovlig inn i disse grisefjøsene, og der ligger fokuset hos bransjen. 24 svineprodusenter har anmeldt de fire aksjonistene, samt bedt Riksadvokaten se nærmere på NRKs rolle etter «innbruddene» i svinenæringa. Samtidig støtter Norges bondelag, Nortura, KLF, Fatland og Norsvin anmeldelsen fra bøndene. Dette blir helt feil fokus fra næringa. De aller fleste grisebønder behandler dyrene godt, i tråd med lover og forskrifter, og de bør således ikke føle seg truffet av kritikken som nå dukker opp. I stedet bør de ta sterk avstand fra det som aktivistene har avslørt, og aktivt heie fram tiltak som kan luke ut disse mishandlerne. Det er der fokuset bør ligge, ikke på hvorvidt aktivistene har tilegnet seg dokumentasjonen på lovlig vis.

Nylig kunne ST avsløre at Mattilsynet i Trondheim og omegn, men ansvar for 300 000 innbyggere, har kun én person til å å følge opp på dyrevernssida. Samtidig har departementet nektet dyrevernsnemndene å operere på egen hånd. Og i og med at Mattilsynet ikke har egne ressurser å sende ut, blir også dyrevernsnemndene sittende uvirksomme med hendene i fanget. Kari Elin Lillemo i dyrevernsnemnda for orkdalsregionen kunne fortelle at nemnda nå ikke aner hva som foregår rundt om på gårdene.

Det er bøndene selv som har ansvaret for dyreholdet sitt. Men et viktig bidrag for å få bedret dyrevernet, er å kalibrere Mattilsynet og dyrevernsnemndene til å kunne følge opp. Ikke først og fremst med avslørende tilsyn og straff, men like mye med veiledning og støtte, slik at man kommer i forkant og slipper at drifta utvikler seg til dyreplageri. Det er her Bollestad, næringa og bøndene bør ha fokus, ikke på juridiske uvesentligheter.