Skjerp bevisstheten og rydd uvesenet av veien

Ansv. redaktør Anders Aa. Morken  Foto: Silje Asbjørnsen

Debatt

Det politiske klimaet i Heim har gradvis spisset seg til etter kommunesammenslåinga. Halstalistas Einar Vaagland har aldri vært redd for å ta ordet i kommunestyret når han har vært uenig, og uenig har han vært relativt ofte. Vaaglands engasjement, og da ikke minst da han leverte begjæring om innsyn i 15699 saker i postlista, har ved flere anledninger avfødt tydelige reaksjoner fra posisjonspartiene. «Ondskapsfull, på grensen til trakassering, ødeleggende for Heim, han har skapt et omdømmeproblem, han pirker på skrivefeil,» var karakteristikker Vaagland og Halstalista ble møtt med i kommunestyret etter å ha levert innsynsbegjæringene, som han senere trakk da han ble gjort kjent med at begjæringene måtte behandles manuelt.

Tøffe og høylytte diskusjoner bør det være takhøyde for også i politiske møter, det er nemlig menneskelig å reagere på ting man mener er feil, i alle fall så lenge man på oppdrag fra folket, altså velgerne, er satt til å gjøre mest mulig riktige ting. Men det som imidlertid gir grunnlag for bekymring nå, er at det meldes om regelrett mobbing i kommunestyret. Nylig tok Halstalistas Irene Røe Vaagan til tastaturet og la ut ei krass melding på Facebook der hun påpekte mobbing. «Det er blikk, kommentarer og hånfliring. Det oppleves som en gjengmentalitet og en dårlig kultur. Man må huske på at man er innvalgt av folket. Uansett hvor lei og irritert man måtte bli, så må en nesten klare å oppføre seg som voksne folk,» sier hun til ST.

Ordfører Odd Jarle Svanem (Sp) bekrefter langt på vei det som Vaagan beskriver, og varsler at han vil gripe fatt i det, blant annet ved å be kommunestyremedlemmene om å ta en ekstra titt på møtereglementet og forholde seg til det som står der. «Ukultur med fliring av enkeltpersoner og kommentarer må vi får bort. Det blir vanskelig å få folk inn i politikken og det er ikke bra for demokratiet i Norge eller Heim,» sier Svanem til ST og bekrefter at han er bekymret for utviklinga som har vært.

Det som nå beskrives og oppleves som mobbing, kan like gjerne være et uttrykk for frustrasjon og misnøye, og ikke nødvendigvis ment som mobbing. Men så lenge det oppleves som forulempende for dem som føler seg rammet, så bør alle tenke seg nøye om før de bruker kroppsspråk som blikking, himling med øynene og uffing som svar til politiske motstandere. Mobbing er blant de viktigste temaene lokalpolitikerne skal sette på dagsorden overfor barn og unge. Da er det helt nødvendig at de selv går foran som gode eksempler. Skjerp bevisstheten, så får man raskt ryddet dette uvesenet av veien.