— Endelig lyktes jeg, strålte den da 16 år gamle gutten, og viste frem den flotte sølvmedaljen sin fra storbakkerennet under junior-NM i Søndre Land, som gikk av stabelen helgen før.
Godt som gull
Aldri før hadde Magnus vært så nervøs som foran finalehoppet i Odnesbakken. Han lå på en tredjeplass etter første omgang, med omgangens nest lengste hopp på 115 meter. Så ville han så veldig gjerne følge opp og sikre seg pallplassering. Nervene boblet i kroppen hans der han ble sittende på bommen mens han ventet på at lengden skulle bli klar på hopperen før ham.
— Jeg ble ekstra nervøs av å bli holdt igjen. Men jeg tenkte bare på at jeg måtte slå til. Og så greide jeg å gjøre oppgavene mine selv om det kokte litt i hodet mitt, sa han smilende til ST.
Magnus kjente at hoppet ville bli langt, og han så at han svevde over 120-metersmerket i bakken med et K-punk på 105 meter. Men hvor langt det ble, hadde han ingen anelse om før speakeren kunngjorde at Anders Bardals ett år gamle bakkerekord var slettet med én meter.
— En utrolig deilig følelse, fortalte Magnus.
Og enda bedre ble følelsen da han skjønte at det ble sølvmedalje. Etter en sosng hvor det hadde buttet litt imot resultatmessig, smakte sølvet like godt som gull.
Han fortalte til ST at han gledet seg til fortsettelsen av junior-NM helga etter, den gang arrangert i liten bakke i Mo i Rana. På lørdagen skulle han hoppe for Sør-Trøndelag under lagkonkurransen, og søndagen sto det individuelle rennet for tur.
— Målet er å gjøre det minst like bra som i storbakken. Jeg går i alle fall for en plass på pallen, for nå er formen på topp, sa han forventningsfullt.
Magnus hadde hatt en hektisk vinter som førsteårs junior. I februar 2003 var det bare blitt tre netter hjemme. Norgescup, junior-VM, senior-NM, og junior-NM hadde ført ham på farten, og unggutten medga at han hadde vært litt sliten. Derfor gjorde det godt med noen dager hjemme på Orkanger frem til avreise til Mo i Rana noen dager senere.