Venn oppvekstsenter og Jåren/Råbygda barnehage.
Dette er ikke et innlegg MOT Venn oppvekstsenter eller Jåren/Råbygda barnehage.
Dette handler om hva politikerne i Skaun holder på med, og der jeg ønsker å stille noen kritiske spørsmål om fornuften i planene.
Fakta om barnetallet på Venn og i Jåren/Råbygda:
Venn skole har i dag 139 elever og Jåren/Råbygda har 55 elever. Totalt skulle dette bli 194 elever.
Venn barnehage har 44 barn, og Jåren/Råbygda barnehage har 26. Totalt blir dette 70 barn.
Ny skole kan bli åtti millioner dyrere: – Det har vært en heftig prisvekst
Formannskapsreferatet fra 26.11.2020 forteller følgende:
I det videre arbeidet med etablering ny skole og barnehage bes det legge til grunn en sterk vekst i innbyggertallet.
Er det fornuftig å legge til grunn en sterk vekst i innbyggertallet når tallene ifølge kommunedirektøren peker i motsatt retning?
Hvorfor brukes ikke SSBs prognoser når Skaun kommune skal bygge nytt oppvekstsenter på Venn?
Kommunedirektøren har nok lagt vekt på hva politikerne har bedt om, og i de planer som det nå jobbes med, er det dimensjonert for plass til 270 elever på Venn oppvekstsenter, og det planlegges for 167 barnehageplasser i øvre Skaun.
Det må bety at oppvekstsenteret på Venn skal dimensjoneres for nesten 40 % flere barn på skolen enn det som er det reelle tallet i dag.
Barnehagene i øvre Skaun skal dimensjoneres for 168 barn, mens det reelle behovet i dag er 70.
Det «umulige» puslespillet skal gjøre alle til lags: – Jeg tror folk er stressa for at det skal gå i vasken igjen
Dette betyr at Skaun kommune planlegger å bygge ut nesten 100 overflødige barnehageplasser i øvre Skaun, samtidig som det ikke er kjente planer for større boligutbygginger i det samme området.
Vil derfor utfordre politikerne, spesielt ordfører Stokke, til å forklare hva som er beregningsgrunnlaget for det store avviket fra dagens tall og det kommunen nå planlegger for. Hvorfor brukes ikke SSBs prognoser i beregningene her?
Hvis ordføreren og kommunestyret har så god økonomi at de kan bygge 100 ekstra barnehageplasser i øvre Skaun der det ikke foreligger planer for store utbyggingsprosjekter, hvordan kan den samme ordføreren, og det samme kommunestyret legge ned barnehageplasser i Buvika, der det i løpet av 5-6 år ifølge de godkjente utbyggingsplanene vil bli en stor befolkningsvekst, som jeg kommer tilbake til.
Skjebnemøte for nedleggingstrua barnehage: – En dramatisk løsning på et kortsiktig problem
Ordførerens påstander:
Ordfører Stokke påstår at det i dag er ca. 100 ledige barnehageplasser i Skaun.
Hvis vi stryker de 48 plassene ordføreren vil legge ned på Ilhaugen, og vi ikke regner med de ca. 40 plassene som er i paviljongen på Oterhaugen, da er det bare ca. 12 plasser ledig i hele Skaun.
En av disse plassene er på Viggja, og det er 17 ledige plasser i Børsa, altså må kommunen ta Paviljongen på Oterhaugen i bruk for å huse de barna som kommer fra Ilhaugen.
Hvis paviljongen skal tas i bruk til barnehage igjen, hva skal ut derfra da?
Blir det skolestarterne som mister sitt tilbud, eller blir det ped.- og avdelingslederne som mister sine kontorplasser?
Vil politikerne være bekjente av å sende ped.- og avdelingslederne på hjemmekontor igjen. Kommunen er pålagt å skaffe disse kontorplass, men kan gi seg selv dispensasjon. (bukk og havresekk)
Så situasjonen i Buvika.
I kommunestyret den 10.06.2021 legger kommunedirektøren i sin redegjørelse frem tall som viser at det i Buvika skal bygges 444 nye boenheter de neste 5 årene.
Det vil si at hvis vi bruker SSBs beregningsmodeller med 3,6 personer pr. boenhet, så vil folketallet i Buvika stige med 1600 innbyggere de nærmeste 5 årene. Det tilsier en befolkningsvekst på 40 %.
Kommunedirektøren bruker det motsatte argumentet når det gjelder vekst i Buvika, og henviser til SSB, som mener at veksten i Buvika blir synkende, og at behovet for blant annet barnehageplasser blir langt mindre enn i dag, og ordføreren bruker også så sent som i et intervju med avisa Sør-Trøndelag den 26.10.20 det samme argumentet.
Jeg synes det er merkelig at kommunedirektør og ordfører ikke forstår tallene de selv legger frem.
Det er kanskje på sin plass at det leies inn noen konsulenter igjen for å klargjøre og gjennomgå planene det nå jobbes med?
Så et spørsmål til ordføreren:
Hun er i mot å leie og skal i stedet eie.
Skal avtalen om leie av Lyngstua til barnehagedrift også sies opp?
Kommunen er leietaker der også, og med synkende vekst i hele kommunen blir da avdelingene i Lyngstua overflødige?
Så litt om økonomi.
Skaun kommune er i dag en av landets dyreste kommuner å bo i, og med en helt nødvendig utbygging på Venn som i utgangspunktet var beregnet å koste 196 millioner kroner, men som nå etter prisstigningen kan komme seg på opp mot 300 millioner, vil vi nok bli den desidert dyreste kommunen. (Men vi kan lukke øynene og si at ja-ja, noen må være det også.)
Politikerne må nå se på om behovet i øvre Skaun tilsier et så stort bygg, og de må snarest starte planleggingen av ny barnehage i Buvika, hvis ordføreren skal få det som hun vil, og det vil igjen betyr minst 100-150 nye millioner i lån, og enda mere eiendomsskatt.
Eller kommunen har et annet valg, og det er å reversere planene om å legge ned Ilhaugen barnehage, men kanskje ikke en gang det vil dekke behovet for barnehageplasser om 2-3 år?
Jeg har også etter å ha lest utallige eldre politiske dokumenter den siste tiden, sett at den tidligere rådmannen mente at kommunen EIDE for mange bygg, og at dette etter hvert ble veldig dyrt, og at en derfor burde se på muligheten for å selge noe av dette.
Det står i sterk kontrast til hva dagens ordfører mener. Hun skal eie alt.