Drøyt to måneder har gått siden daværende statsminister Erna Solberg ga sin helseminister Bent Høie en gjenåpningsklem, og proklamerte at vi nå kunne leve så å si som før. Det var slutt på meterkrav og restriksjoner rettet mot kulturarrangement og serveringssteder, og munnbindene ble lagt innerst i skapet, som et konkret minne på et halvannet år i mer eller mindre unntakstilstand. Folk fylte gater og utesteder, som endelig kunne åpne dørene til trengsel igjen.

Vi var kanskje ikke de eneste som syns det var merkelig at pandemien som hadde preget livene våre så lenge, plutselig på et gitt klokkeslett til og med, ikke skulle tas det samme hensynet til lenger. Klokka 16 en vanlig lørdag var det slutt, liksom. Det virket for godt til å være sant. Selv om de aller fleste av oss var fullvaksinert. Og for godt til å være sant var det vel også. For pandemien er ikke over. Den er der fortsatt.

Kanskje vil vi alltid måtte leve med det piggete viruset som følgesvenn.

Siden vi igjen åpnet opp for et mer vanlig liv igjen, har smitten gjort sine runder, nesten som ild i tørt gress. Vi så det tegnene allerede før gjenåpninga, ved høstens skolestart, da mange skoler opplevde mye smitte blant elevene. Så har det gått slag i slag med større og mindre smitteutbrudd forskjellige steder i landet. Med mer smitte følger også flere sykehusinnleggelser, og det samtidig som vi har gått mot vinter og høysesong også for alle «vanlige» virusinfeksjoner.

Dermed er det på'n igjen med anbefalinger og tiltak, som foreløpig er av det mindre inngripende og mer håndterlige slaget for den jevne nordmann. Denne gangen kunngjort av ny statsminister etter høstens regjeringsskifte. Anbefalingen om å bruke munnbind i trengsel er etter vår mening helt naturlig i en sesong der folk hoster, nyser og snufser seg gjennom dagene. Isolasjon og testing av nærkontakter til smittede likeså.

Men så er det denne politikken, da. Ofte kan det virke viktigere å være uenige av prinsipp, enn å enes om å finne best mulig strategi til beste for oss alle. I januar 2021 kritiserte Jonas Gahr Støre som opposisjonsleder regjeringen for å være «bakpå i koronahåndteringen», og for å innføre nye tiltak på svært kort varsel. Nå er rollene snudd. Erna Solberg er i opposisjon, og har etterlyst flere tiltak. Likheten mellom dem er at de ikke hadde og har konkrete, alternative løsninger. Denne uka toppet det seg i en diskusjon på NRK, der Støre og Solberg var uenige om den forrige regjeringen hadde sagt at pandemien var over.

Det er politikernes ansvar å sørge for tiltak som er til innbyggernes beste. Men da må de ikke bruke debattene til å krangle om hvem som sa hva og når. På den måten skaper de bare forvirring. Det vi alle trenger, er tydelige råd om hvordan vi skal håndtere smitten som fortsatt preget livene våre.