Så får vi se om noen tar referansen i ingressen, da. Du vinner ikke noe, annet enn at jeg blir imponert.
Det er tidvis glatt ute – i alle fall her oppe (ev. nede om du holder til nord for Skaun), så nå er det på tide å finne frem brodder og piggsko. Brodder er mer handy når du kommer til de stedene hvor det ikke er glatt lenger, men piggsko føles sikrere. De faller ikke av deg, eller blir sittende fast i bakken mens du går videre og plutselig sklir og får hjernerystelse. Og det går greit å kjøre med dem, selv om det ideelle sannsynligvis er å ha mange par sko og muligheten til å skifte til andre sko hver gang du går inn på en butikk. Ikke at man skal inn på så mange butikker uansett før vi uvaskede masser er vaksinert, men det er en annen sak.
Orkanger
I dag melder yr.no om svak vind hele dagen. 2 grader i formiddag, 3 grader i eftermiddag, og sludd og 2 grader i aften.
Torsdag meldes det om regn, 2 grader, og lett bris natt og morgen, lettskyet og svak vind for- og eftermiddag, og 0 grader om aftenen.
Fredag meldes det om lettskyet og svak vind hele dagen. 0 grader natt og morgen, 2 blå på formiddagen, 0 igjen på eftermiddagen, og tilbake til de to kalde gradene om aftenen.
Løkken Verk, Rindal, Rennebu, Lensvik, Kyrksæterøra, Krokstadøra, Halsa, og Børsa
På Løkken meldes det om sne til skyet, 2 til 1 grader kaldere, og lett bris til svak vind i dag, sludd til skyet og 1 til 2 grader kaldere torsdag, og 1 til 2 grader kaldere fredag.
I Rindal meldes det om regn, 2 grader kaldere til 1 varmere og flau vind til lett bris i dag, 1 grad kaldere og lett bris til flau vind torsdag, og 2 til 3 grader kaldere og flau vind fredag.
I Rennebu meldes det om regn til lettskyet, 1 grad varmere til 3 kaldere, og svak til flau vind i dag, lettskyet, 3 til 1 grader kaldere, og svak til flau vind torsdag, og 2 til 7 grader kaldere og vindstille til svak vind fredag.
I Lensvik meldes det om regn, 2 grader varmere og flau vind til laber bris i dag, 3 til 2 grader varmere torsdag, og 2 til 3 grader varmere fredag.
På Kyrksæterøra meldes det om regn, 1 grad varmere og flau vind til lett bris i dag, 2 til 1 grader varmere torsdag, og 1 til 2 grader varmere og svak til flau vind fredag.
På Krokstadøra meldes det om regn, 1 til 2 grader varmere, og vindstille til lett bris i dag, 2 til 1 grader varmere, og lett bris til flau vind torsdag, og 1 til 2 grader varmere og flau vind fredag.
På Halsa meldes det om regn, 4 til 2 grader varmere, og svak vind til lett bris i dag, 2 til 4 grader varmere og laber bris til svak vind torsdag, og 1 til 3 grader varmere og flau til svak vind fredag.
Og i Børsa meldes det om regn, 1 grad varmere, og flau til svak vind i dag, 1 til 2 grader varmere torsdag, og 2 til 1 grader varmere fredag.
Musikk
I dag fortsetter jeg der jeg slapp på mandag. Det blir med andre ord mer Miley Cyrus. En Miley-uke, om dere vil (jeg vil). Jeg har tidligere (før mandag, til og med) hatt en Vær-Sjur dedisert til henne, nærmere bestemt albumet «Miley Cyrus & Her Dead Petz» i 2016, samt at jeg i fjor tok for meg «Wrecking Ball» i en sak om populærmusikk og mashups. Hva kan jeg si? Jeg har blitt voksen nok til å innse at hun har en fantastisk stemme og lager god musikk, og at «Bangerz» fra 2013 egentlig ikke er så ille som jeg syntes for syv år siden.
Vi starter festen i dag med «Party in the U.S.A.» fra EP-en «The Time of Our Lives» fra 2009. Det er en lettbent poplåt med skikkelig sommerfølelse, og man kan si den handler om da hun flytta fra Tennessee til Los Angeles. Det må ha vært ganske overveldende, men når hun hørte Jay-Z og Britney Spears på radioen, kunne hun i alle fall stadfeste at hun fortsatt befant seg i USA.
I musikkvideoen ville Miley ha en hyllest til en av yndlingsfilmene hennes, «Grease», men også til da foreldrene hennes, Billy Ray og Tish Cyrus, var i starten av forholdet sitt og dro til en drive-in i Kentucky ved navn Corral Drive-In, så de gav drive-in-en i videoen det navnet, også. I tillegg pleide Tish å kjøre en sort 1979 Pontiac Trans Am, så selvfølgelig er det bilen Miley kjører rundt i.
Sangen er skrevet av Dr. Luke, Claude Kelly, og Jessica Cornis (Jessie J), men da Miley ble intervjuet om den og reporteren spurte hvilken Jay-Z-sang som var bakgrunnen for linja «And a Jay-Z song was on», svarte hun ærlig at det ante hun ikke. Hun hadde jo ikke skrevet sangen, så hvordan kunne hun vite? Hun plukket sangen fordi hun trengte en som kunne passe til klesmerket hun lanserte – Max Azria. Hun forventet ikke engang at sangen skulle bli populær. Cyrus hadde ikke engang hørt en låt av Jay-Z på det punktet, hun hørte ikke på popmusikk. Sangen var ikke engang hennes type musikk, men hun var svært takknemlig for at den gjorde det bra.
Deretter går vi videre til «Can’t Be Tamed» fra 2010s «Can't Be Tamed» – hennes tredje studioalbum. Sangen blir ofte beskrevet som en sang for klubber og dansegulv, men jeg kan ikke si noe om det, jeg går ikke på nattklubber eller diskotek, og jeg danser ikke så folk kan se meg. Og i alle fall ikke til moderne musikk. Nei, gi meg noe “Weird” Al, så kan jeg snuble i mine egne ben mens jeg prøver meg på polka. Sangen kan beskrives som selvstyrkende, eller selvmyndiggjørende (sorry, jeg stoler helt og holdent på Språkrådet her, og det er egentlig ingen gode oversettelser av «empowerment» eller «self-empowerment»), og man kan tolke den dithen at Miley med denne sangen hevder at hun kan være seg selv i forhold hun er i. Noe man også kan tolke ut av musikkvideoen. Der er hun blant annet fanget i et bur, og hun vil ikke være i et bur. Hun vil være fri og gjøre det hun vil. Det kan tolkes både bokstavelig og mer abstrakt, men uansett noe vi alle (i alle fall jeg) kan kjenne oss igjen i. Man kan også tolke den dithen at hun føler seg ferdig med Disney-imaget og er på vei til å bli en ung, attråverdig, og sterk kvinne.
På det albumet finner vi også et cover av glamrockerne Poisons «Every Rose Has Its Thorn», og siden det er et cover burde jeg ha skrevet om det på mandag, men det gjorde jeg altså ikke. Og det er vel like greit, for den ble lang nok. Det er egentlig en kraftballade (lol, Sjur, aldri oversett power ballad igjen) fra Poisons andre album, «Open Up and Say … Ahhh!» og det er nok deres mest kjente.
Poison var det første bandet Miley var på konsert med, og de introduserte henne til rock. Hun har forklart at hun bestemte seg for å covre den etter å ha hørt mange rundt henne gå rundt og synge på den, og hun ville introdusere sangen (og bandet) for en ny generasjon. Hun følte også at måten musikkindustrien er i disse dager, så holdt de barn unna ekte og ærlige sanger som nettopp den. Jeg hører bare gode grunner her, og er glad hun spilte den inn. Hun konsulterte til og med Bret Michaels, vokalist og låtskriver for Poison. Han guidet henne gjennom sangen, spilte gitar på hooket og sang bakgrunnsharmonier sammen med John Shanks. Han synes også at hun gjorde en prima jobb med den og at hun visste hva hun gjorde da hun gjorde den til sin. For det har hun gjort. I motsetning til mange andre cover jeg har hørt fra henne hvor hun har lagt seg nær opp mot originalversjonen, har hun her fjerna glam-en og lagt til sin egen stil med litt mer pop rock.
Sangen kan tolkes til å handle om at alt her i verden som ser pent ut, kan skjule noe som kan skade deg. For eksempel et forhold. Det gjør vondt å bli dumpa, eller å oppdage at den andre er utro, eller har skutt katta di.
«Wrecking Ball» skrev jeg om i fjor, men «Bangerz» fra 2013 har andre låter. Som for eksempel «We Can’t Stop». Det var nok den første musikkvideoen hennes jeg så og likte, og trykket «Like» på på Youtube. Den var lenge en guilty pleasure, før jeg tok mot til meg og innrømmet for meg selv at jeg likte Miley ifm. «Her Dead Petz», og siden har den bare vært en pleasure. Sangen er enkelt og greit en sang om en privat fest hjemme og lefling med ymse narkotikum. Og den er jo gjenkjennelig. Vel, ikke så mye lefling med droger, men hjemmefester. Jeg har gode minner fra festene hos ei gammel venninne, hvor vi langt fra var gamle nok til å drikke, men gjorde det likevel (vel, vi var vel konfirmerte, og det holder jo, i alle fall i Trøndelag). Pumpende anlegg, pøking i badstua, klespoker i stua, vekke blækka folk ved å stappe en lysestake der hvor sola aldri skinner eller vokse leggene deres (etter det lovte jeg meg selv aldri å sovne på fest igjen!), eller bare sitte rundt et bord og drikke drue, før man så går på trynet når man reiser seg fordi man ikke har merka hvor full man egentlig. Drue er farlige saker. Lukta ikke sprit, smakte ikke sprit, ekstremt potent. Men jeg drømmer meg bort …
Miley fortalte i et intervju med E! News at sangen er dedisert til fansen hennes. Folka som aldri slutta å tro på henne. Hun fortalte videre at hun følte at hun ikke kunne stoppe og at hun skulle være den hu er og de burde være de de er, og de kan ikke stoppe, og ingen kunne stoppe dem. Rett og slett en inspirerende sang for fansen. «We don’t care, we can do what we want».
Skjønt, for å få den spilt på radio, måtte hun endre linja «Dancing with Molly» til «Dancing with Miley», ifølge et intervju hun gjorde med The Daily Mail. Men det kommer også an på hva du selv hører, og om du vet, vet du. Så om du ikke aner hva «molly» er, er det logisk at du hører «Miley», og vi er nok mange som kunne tenke oss å danse med henne. Skjønt, den opprinnelige linja var ifølge en av låtskriverne, Theron Thomas, «Getting high off of mollies, doing whatever we want», men plateselskapet hennes satte foten ned. Og jeg må si jeg liker endringen.
I 2017 kom albumet «Younger Now» og der fant vi en liten country pop-perle som jeg såvidt nevnte på mandag, nemlig «Rainbowland» med gudmoren hennes, country-dronningen Dolly Parton. Etter at Miley kjøpte seg en kåk i Malibu, fikk hun bygget et platestudio der som hun kalte Rainbow Land og som hun malte i alle farver. Sangen er inspirert av hjemmestudioet hvor hun satt og snekra sammen ideer for albumet. I et intervju med Ellen DeGeneres sa hun at sangen handler om at vi er alle så forskjellige, og vi ser ulike ut og vi er forskjellige grader av menneskeheten, og sammen kunne vi alle vært en regnbue og leve i det landet og feire oss selv og ulikhetene våre.
Det er også en hyllest til LGBTQ+-samfunnet og samhold generelt. En av linjene til Dolly, «We are rainbows, me and you. Every colour, every hue», handler om alle de forskjellige rasene, kjønnene, og religionene, og at det ville vært fantastisk om vi alle kom sammen for å lage noe og si at hei, vi er forskjellige, og det er konge. Ikke la oss assimileres for å bli kliss like, men la oss ha forskjellene våre og likevel komme sammen. For tross alt er ikke en regnbue en regnbue uten alle farvene.
Sangen starter (og slutter) med talebeskjeder fra Dolly til Miley. Den i starten er «Hey, Miley, it’s me. I’m in Nashville. I’m on my way to Dollywood, busy as you are – can’t get enough stuff to do, can we? But anyway, I’m excited about singing with you, so I’m just gonna turn my CD player on with you singing. I’m gonna put this on a cassette, sing along with it, then I’ll run you off a CD later. Oh, I’m so high tech – I got a flip phone too. But anyhow, see what you think and here I go». Selv om hun er en dronning, så har hun også selvinnsikt nok til å erte seg selv med at hun ikke er spesielt teknisk anlagt, men samtidig bruker hun gjerne tid med Miley og hennes prosjekt, selv om hun er en travel dame. Talebeskjeden på slutten lyder «Hey, Miley. Look, I know it sounds scrambled when I’m singing with you. Wish I could do a little better. At least, I might not get it all the way through. ‘Cause I’m not sure of the structure without you. But I think this could work well, don’t you? If not, like I said. I’ll write that love song for you. You probably wrote it about some boy you loved, didn’t ya? Well.» før hun avslutter med å le for seg selv, og jeg synes det er vakkert og ærlig og virkelig viser forholdet deres.
Og for å avslutte festen, tar jeg for meg en sang fra 2018, nemlig Mark Ronsons «Nothing Breaks Like a Heart (feat. Miley Cyrus)» fra albumet «Late Night Feelings». Hadde det ikke vært for Mileys opptreden på SNL (se mandagens Vær-Sjur), hadde kanskje ikke denne sangen blitt laget. Mark så den og ble så fjetret av stemmen til Miley at han brukte flere år på å komme i kontakt med Miley, noe som blant annet resulterte i denne sangen.
Cyrus skrev den sammen med Ronson, seks måneder før huset hun delte med Liam Hemsworth i Malibu brant ned til grunnen i en skogbrann. Interessant nok har sangen linjene «This burning house, there’s nothing left/It’s smoking, we both know it». Verken huset eller forholdet overlevde. Til Billboard sa hun at det var en merkelig forutanelse.
Ifølge Miley handler sangen om alt som er hjerteskjærende i samfunnet vårt, hver eneste dag. Som å våkne til nyheter om vold og faenskap, fordømmelse, og hykleri. Siden det er mye verre enn tapt kjærlighet eller ødelagte forhold.
Ifølge et intervju The Independent gjorde med Ronson er «Nothing Breaks Like a Heart» hans tolkning av den norske DJ-en Todd Terjes remix av Dolly Partons «Jolene», men jeg kan ikke akkurat si jeg hører det. Om ikke annet er det en fun fact.
Og med det har jeg tatt for meg noen av de forrige hitene til Miley. Følg med på fredag, da tar jeg for meg sanger fra «Plastic Heart», i alle fall to, og andre jeg har hatt lyst til å skrive om en stund …
Spillelister