Torbjørn Halland fra Wacker Holla gikk knallhardt ut på kommunestyremøte til Heim kommune 7. mars for å presse fram et ja til vindkraft i Heim NÅ, samtidig som han truer med avvikling av smelteverket hvis de ikke får det som de vil. Samtidig kom det fram at Wacker Holla har inngått et samarbeid med Statkraft om å «utvikle ny fornybar kraftproduksjon».

Samarbeidet går tydeligvis ut på at Wacker Holla bruker all sin makt til å snu et nei til ja i kommunestyret. Som gjenytelse får de en kontakt med Statkraft hvor de på papiret kjøper produksjonen fra vindkraftanleggene, men i realiteten får levert stabil kraft som de jo er avhengig av.

Og kraftproduksjonen måtte skje lokalt. At Wacker Holla hittil har klart seg godt med kraft som er produsert andre steder beviser at dette bare er et vikarierende argument som brukes for å nå Statkrafts mål om å bygge vindkraft på land i Heim kommune. Statkraft bruker sikkert samme utpressingsmetode andre steder også.

Dermed er vekstambisjonene til Wacker Holla og måten den blir handtert på den største trusselen mot naturen i Heim som mange av oss er så glad i og vil bevare. Det gjelder sikkert også mange av Wacker Hollas ansatte.

Torbjørn Halland fikk også hjelp fra «Kraftkameratene» fra NHO og LO, som presenterte deres felles korstog mot norsk natur – også kalt «Kraftløftet». Med salen full av vanlige dødelige som sliter med å skille mellom kW og kWh ble det servert «store tall og store ord» om kraft, klimamål og grønne arbeidsplasser.

Fra NHO fikk vi høre at det nasjonalt var meldt inn et enormt kraftbehov innen 2030, og at dommedag – dvs. kraftunderskuddet – er rett rundt hjørnet. Bare i Trøndelag er det ønsker om en økning på hele 166 %. At mye av dette er luftige drømmer som ikke vil bli realisert, ble ikke nevnt.

Det ble som vanlig snakket varmt om enøk og solceller på tak, men til slutt kokte det ned til at det først og fremst må bygges mye mer vindkraft på land snarest mulig. Det var ingen refleksjon over hvilke prosjekter som hjelper oss å nå klimamål og hvilke som ikke gjør det. Det var heller ikke vilje til prioritering av hva den nye kraften går til. Alle må få, og ja takk begge deler var omkvedet. Til og med kryptovaluta var godkjent.

Fra LOs representant fikk vi også «gladnyheten» om at det snart ville bli netto import fra Tyskland når de bare fikk bygd ut litt mer fornybar kraft, så utenlandskablene var også et gode.

At LO nasjonalt gjennom «kraftløftet» eller retter sagt «Kraftbløffen» gjør seg til «nyttig idiot» for en energibransje som med heiarop fra NHO har ødelagt det kraftsystemet som var selve bærebjelken for industrialiseringen av Norge er uforståelig.

Wacker-konsernet produserer silisiummetall mange steder i verden og har et mål om å bli klimanøytralt globalt innen 2030.

CO₂-utslippene kommer fra strømmen de bruker, og fra selve prosessen med brenning av kull. På Wacker Holla skjer produksjonen med fornybar kraft, og hvis de bruker biokull istedenfor fossilt kull kan de bli klimanøytral. Hvis man legger til CO₂-fangst kan de oppnå negative utslipp fra Holla som da kan regnes mot utslipp ved andre fabrikker for å bidra til konsernets mål om klimanøytralitet. Det at de har tilgang til fornybar energi i Norge er derfor svært viktig. At de da skulle velge å legge ned produksjonen på Holla og dermed miste klimagevinsten ved 1,1 TWh fornybar energi hvis de ikke får banket gjennom et ja til vindkraft nå er nok tomme trusler.

Hvor mye mer kraft Wacker Holla trenger, og når de trenger det var mer diffust. I kommunestyremøte var beskjeden at Wacker Holla trenger mer kraft NÅ.

Men i et intervju i avisa ST etter kommunestyremøtet, sier Halland at første skritt er å bli klimanøytrale innen 2030. Det vil kreve mer biokull, men ikke mer kraft.

Deretter er planen en utvidelse av produksjonen med 50 % i 2030, som betyr 60 MW økt effektbehov. I energi tilsvarer dette 525 GWh som er omtrent årsproduksjonen på Geitfjellet. Og vi kan anta at årsproduksjonen fra Taftøyan og Blåheia til sammen blir noenlunde det likt.

Så jeg antar at det Halland prøvde å si var at Statkraft må få et ja til å bygge ut vindkraft nå for å kunne ha vindkraften tilgjengelig til Wacker Holla i 2030. Da levert som 60 MW stabil effekt.

Etter 2030 har Wacker Holla luftige planer om ytterligere produksjonsøkning samt produksjon av hydrogen for igjen å kunne produsere e-metanol. Drømmen er å bli Europas største silisiumprodusent og å bli større enn Hydro Aluminium på Sunndalsøra.

Dette vil kreve enorme mengder med ny kraft og i 2034 er behovet beregnet til hele 6,1 TWh. Hvis vi antar at dette også er tenkt dekt med lokal vindkraft, så er det rett og slett ikke plass i Heim – se illustrasjon. For det vil kreve hele 12 vindkraftverk på størrelse med Geitfjellet. Bare halvparten ville gjort store deler av Heim ubeboelig. Og dette kommer da på toppen av alle andre våte drømmer om kraftkrevende industri i regionen.

Det er åpenbart for meg at hvis vi skal etablere enda mye mer kraftkrevende industri i Norge framover så må det skje ved hjelp av kjernekraft. Eller kanskje vi har nok kraftkrevende industri i Norge som det er og heller satse på annen næringsvirksomhet som krever mindre energi pr. arbeidsplass?

Halland fortalte også at de hadde hele 170 MW tapsvarme som i dag går til kråka. Halland viste til ideer om å utnytte dette til industriell varme, tørkeprosesser, oppdrett, fjernvarme osv. Tanken var tydeligvis at Wacker Holla kunne selge denne varmen til eksterne brukere.

Bjarne Sæter (Frp) stilte heldigvis det åpenbare spørsmålet: Kan ikke Wacker utnytte tapsvarmen selv til strømproduksjon og sammenlignet med dampturbinene i et kjernekraftverk?

Svaret han fikk var diffust og Halland etterlatte et inntrykk av at dette ikke var vurdert. Det er i så fall oppsiktsvekkende, for det er i aller høyeste grad mulig å utnytte denne tapsvarmen.

Med denne tapsvarmen kan man generere ca. 50 MW elektrisk effekt ved hjelp av en dampturbin og en generator. Hvis dette blir brukt til økt produksjon vil tapsvarmen øke ytterlige med anslagsvis nye 70 MW varme som igjen kan gi ytterligere 20 MW ekstra strøm osv. Altså total kan man få mer en 70 MW ekstra elektrisk effekt døgnet rundt hele året. Det tilsvarer 610 GWh eller 20 % mer en energiproduksjonen fra Geitfjellet vindkraftanlegg. Og fremdeles vil det være restvarme som kan varme opp hele Kyrksæterøra.

Dermed kan Wacker Holla skaffe den kraften de sier de trenger innen 2030 selv.

Det er vanskelig å tro at Wacker-konsernet ikke har vurdert dette. Men kanskje er det billigere for Wacker å kjøpe mer kraft fra Statkraft framfor å investere i varmegjenvinning? I så fall er dette en god illustrasjon på hva som skjer når man skal ha «Mer av alt – raskere» for å sitere den parodiske tittelen på Energikommisjonens rapport. I praksis blir det da gjerne «Mest av det billigste – først». Hensynet til bærekraft og natur kommer i andre rekke.

Det vil rett og slett være skandaløst om denne ressursen ikke blir utnyttet av Wacker Holla selv samtidig som de får presset gjennom vindkraft i Heim.

Det finnes også teknologi som kombinere CO₂-fangst med varmegjenvinning og elproduksjon som sannsynligvis kan brukes hos Wacker Holla. Noe av strømmen vil da bli brukt i CO₂-fangstprosessen, men det blir et betydelig overskudd som kan brukes til økt produksjon. Da kan man oppnå 95 % karbonfangst og ca. 35 MW elproduksjon.

Wacker Holla bør gå bort fra den konfliktskapende og naturfiendtlige kursen de er på nå. Ny kraft til økt produksjon kan de i første omgang skaffe selv ved å investere i varmegjenvinning eventuelt med CO₂-fangst for lagring eller for bruk. Så kan de inngå en avtale med Norsk Kjernekraft om å kjøpe en del av deres produksjon når den tid kommer.