- Jeg tror vi treffer godt med tanke på det presset mange ungdommer føler i dag, sier Torkjel Solem ved Torshus folkehøgskule.
Rektoren ved folkehøgskolen sitter sammen med meg på en benk på tunet utenfor skolen som siden 1903 har vært en institusjon i Orkdal. Etter noen krevende økonomiske år er skolen i vinden som aldri før.
- De senere årene har vi truffet svært godt med våre tilbud til ungdom som har lyst på en liten pustepause fra karrierepress og forventninger, fastslår han, mens han skjenker i en kopp kaffe til oss begge.
Les også: For et utrent øye ser det brutalt ut
Mestring
Rundt oss er det hektisk aktivitet på mange kanter. Lokale håndverkere og skolens eget personale er i ferd med finpussen før elevene inntar skolen på nytt, slik de har gjort siden 1903.
- Hos oss kan ungdommen få holde på med aktiviteter de er interessert i, påvirke sin egen hverdag, og lære å by på seg selv i en sosial sammenheng.
Når skoleåret er ferdig i mai er det nemlig en helt annen elevmasse som forlater skolen på Fannrem enn dem som ankom tidlig på høsten.
- De har lært seg mestring innenfor trygge rammer. Det håper vi er med på å skape motivasjon for det livet som kommer etterpå. På Torshus lærer de seg å mestre på ulike felt, og vårt mål er at de skal overføre dette til de områdene de velger å satse videre på, sier Solem.
Guttene i flertall
Elleve prosent av norske 19-åringer søker seg i år inn på folkehøgskoler landet over. Til Torshus kommer det elever fra hele landet, 85 i antallet. Noen få står på venteliste, men ifølge Solem er det lite trolig at noen av disse vil få plass. Kjønnsfordelingen er 50/50.
- I år det faktisk et lite flertall av gutter, noe som ville vært utenkelig for noen år siden.
Da Solem startet som lærer ved skolen i 1994, var elvetallet 65, og det var en stor majoritet av jenter.
- Det har nok noe med linjetilbudet vårt å gjøre, sier Solem. Der har vi truffet godt for å rekruttere begge kjønn, noe vi ser på som en stor fordel.
Spillutvikling
Skolen har i år fem linjer. Høgt og lågt, der paragliding er i sentrum, men også dykking og ellers friske, spennende utendørsaktiviteter står på programmet. Skolen har valgt å slå sammen noen tidligere separate linjer til et tilbud med navnet friluftsliv, klatring, eventyr og islandshest. De har en egen hest- og ridelinje. I tillegg fristes det med kampsport/MMA, samt en helt ny linje fra i år; spillutvikling.
- Det handler ikke om å spille dataspill, men å lage dem, sier Solem, som opplevde stor søkning til linja, som har 16 studieplasser.
Fleksibel stab
Torkjel Solem leder en skole med 15 ansatte. Foruten 7 lærere består staben av nestleder, regnskapsmedarbeider, kjøkkenpersonale og vaktmester. Dessuten har skolen fem stipendiatplasser. Det er elever fra siste skoleår, som mot kost, losji og litt lommepenger blir assistenter for neste årskull.
- Det er en flott gjeng som jobber her. Dyktige, og svært fleksible når det gjelder oppgaveløsning. For tiden pågår et omfattende oppussingsarbeid av både internat og bygningsmasse for øvrig. Da trår folk frivillig til med arbeidsoppgaver som ikke akkurat ligger innenfor stillingsbetegnelsen, framhever Solem.
Aldri slutt
I sin iver etter å rekruttere elever har folkehøgskolene de senere årene kappes i å friste med eksotiske reisemål i løpet av skoleåret.
- Det liker jeg svært dårlig, og det pågår en debatt i folkehøgskolemiljøet om å tone dette noe ned, selv om det selvsagt er opp til hver skole, sier Solem.
Torshus har siden 1991 arrangert en obligatorisk seiltur med skoleskipet Statsraad Lehmkuhl. Tilbakemeldingene fra elevene på disse ukesturene har gjort dette til en tradisjon de aldri kommer til å slutte med.
Bli med?
- Vi ser at disse turene skaper fellesskap. Elevene må samarbeide for i det hele tatt få skipet til å seile. De hjelper hverandre når noen blir sjøsyke, og det er godt å se hvilken omsorgsevne som utløses når slik skjer, sier Solem.
På disse turene er det også mulig for andre å delta.
- Vi har hatt med orkdalinger før, og det er bare å ta kontakt med oss hvis noen har lyst på en seilskutetur, sier Solem, som sier de ærverdige skuta er i ferd med å bli et enda mer miljøvennlig transportmiddel.
Miljøperspektiv
Foruten vinden som har drevet skuta framover, har den tidligere også benyttet dieselmotorer. De er nå byttet ut med hybridmotorer, der vinden lader batteriene.
- Som skole er vi opptatt av miljøperspektivet, og i tillegg til å satse på kortreiste turer er vi selvsagt opptatt at transportmetodene skal være bærekraftige, sier rektoren, som opprinnelig kommer fra Levanger.
Etter lærestudiene fikk han etter hvert jobb på Torshus, og har vært rektor siden 2007. Han har ambisjoner på vegne av skolen, selvsagt ved å tilby en god skole for elevene, men også med tanke på en del andre utfordringer.
Ideologi
- Den eldste delen av skolebygningen, oppført på 1800-tallet, er bygget for å vare. Internatbygningen og øvrig bygningsmasse er bygget på 1970-tallet, og er i dårlig forfatning. Min drøm er å kunne bygge et nytt internatbygg og undervisningsrom tilpasset elevantallet vi nå har. Det handler om praktiske undervisningsrom, og ikke minst energieffektive løsninger.
Solem er opptatt av folkehøgskolens grunnideologi, og med ett sier han;
«Til et folk de alle høre som seg regne selv dertil.»
- Sitat salige Grundtvig, som har betydd mye for folkehøgskolens eksistens, oppklarer rektoren.
Når folk kunne «regne seg dertil» var de blitt et folk, ikke bare en allmue.
Norske verdier
Solem kommer inn på dette temaet når vi snakker litt om den norske verdidebatten som er aktuell i disse valgkamptider, der det snakkes om at de norske verdiene er under angrep.
- Det handler vel i bunn og grunn om toleranse og at hver og en av oss har et ansvar for fellesskapet og delta i den kulturen vi er en del av. Dette er ikke basert på genetikk og arv, men tilhørighet. Der har vi nok alle et ansvar for å bidra, sier han ettertenksomt.
- De som hevder at vi er under et verdibasert angrep bør kanskje rette skytset mot USA, som ikke nødvendigvis har vært en god rollemodell i alle sammenhenger.
Internasjonalt
Han ser klart at folkehøgskolen har en rolle i dette perspektivet, og som integreringsarena mener han folkehøgskolen kan spille en viktig rolle. Hans håp er at skolene igjen kan legge mer vekt på de opprinnelige verdiene framfor å være en reisearrangør til fjerne land.
- Vi kan gjerne ha et bistandsprosjekt i Afrika uten å sende en hel skoleklasse dit. Det er faktisk mye mer bærekraftig at en representant kommer hit og forteller om hvordan det går.
- Vi skulle ønske at vi hadde flere elever med andre- og tredjegenerasjons innvandrerbakgrunn. Realiteten er imidlertid at blant dem er en utbredt tendens til at ungdommen er svært målrettet i forhold til høyere utdanning etter endt videregående skole. Det er en utfordring vi ønsker å jobbe med, sier han.
Lokal betydning
Selv om elevene i løpet av skoleåret tradisjonelt ikke har så mange kontaktpunkt mot lokalsamfunnet, er skolen en viktig aktør på flere måter.
At skolen genererer arbeidsplasser og lokal etterspørsel etter vare og tjenester er selvsagt et moment. Solem mener også at skolen blir sett på som en ressurs.
- Vi blir ofte spurt om vi kan huse folk ved store arrangement. Vi har jobbet dugnad i Knyken, og vi får stadig henvendelser om å bidra på ulike områder. Dessuten benytter vi klatrehallen på Orkanger, og der knyttes det mye kontakt, forteller Solem, som skyter inn at skolen er svært fornøyd med gang- og sykkelstien som er på plass til Forve bru.
- Vi håper imidlertid på en trygg løsning for å passere selve brua. Den er ikke særlig egnet for verken våre elever eller andre gående, fastslår rektoren, som riktignok har innført et motto for skolen som peker i retning av både mot og dristighet.
«Ta spranget», er nok myntet både på hest og i overført betydning på det å gi seg i kast med utfordringer, men ikke i trafikken over ei smal bru på Fannrem.
Les også: Forve bru – et politisk ansvar - folkevalgte MÅ på banen
