– Jeg vil med ganske stor sikkerhet si at hun er den første i Norge, men neppe den første i verden siden vi 1. juli i år passerte hele 5 millioner prøverørsbarn. Men noen statistikk på dette finnes neppe.

Det sier Tom Tanbo, professor i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Rikshospitalet i Oslo.

ST ønsker mer informasjon om hvorvidt dette kan være en verdensrekord. Her er en engelsk kortversjon av artikkelen:

– Er du først du også?

Mona Susanne Tetlie spør sin lille datter Ainlin på snart tre måneder nesten litt i triumf. Her kan mor og datter, oppi Brekka på Kyrksæterøra, sitte på noen uslåelige «rekorder».

– Selv har jeg ikke tenkt tanken på at det var en ny førsterekord på gang, sier Mona Susanne Tetlie, som fødte gullungen 6. august på St. Olavs hospital. 2290 gram og 45 centimeter var de vitale målene.

– Hun ble født to uker for tidlig, og var ikke veldig stor. Men det er ikke mora heller, så det er jo like greit. Hun skulle jo ut også, sier mamma Mona.

Stolt pappa er Monas nye samboer Øyvind Totland.

Mona er født og oppvokst i blitsregn. Media har omtalt og fotografert alle de såkalte milepælene gjennom livet. Først var hun midtpunktet sammen med mamma Ingrid og pappa Einar 17. juli 1984. Hun ble ikke døpt bare Mona Susanne – media døpte henne Mirakel-Mona.

– Deretter har det gått slag med mediedekning; skolestart, ulike bursdager, konfirmasjonen – til og med da prøverørsbarn nummer et eller annet rundt tall her i Norge ble født, er jeg blitt trukket inn. I tillegg har jeg også medvirket i Newton, så det har handlet både om de tabloide oppslagene og om fag, sier hun.

Høsten 2005 kom så den store nyheten. Mirakel-Mona var gravid. På naturlig vis. Og i mai 2006 kom Miriam – i år skolestarter, for øvrig – til verden. 17. mai året etter kom Nicklas. Også han på naturlig vis.

I et intervju med ST i november 2005, kom hun for øvrig i en spøkefull bisetning inn også på den teorien som nå er en realitet.

«Hva om også jeg blir nødt til å bli gravid ved hjelp av prøverørsmetoden?», uttalte hun da, men husker det ikke i dag.

Hun så i tillegg for seg avisoppslagene.

«Prøverørsbarnet fikk prøverørsbarn! Ja, det ville nok blitt oppstyr».

– Sa jeg det, sier hun, som vanlig helt åpen om temaet, og legger humoristisk til:

– Ja, nå har jeg både i pose og sekk!

Mona Susanne Tetlie vet at barnløshet har vært og fortsatt er vanskelig å snakke om for mange. Derfor har hun gjennom sitt 28 år gamle liv vært temmelig konsekvent når media har spurt om intervju. Hun har sagt ja.

– For det første har jeg utelukkende hatt positive opplevelser med media. Unntaket var kanskje ukebladet som skulle ha enerett på konfirmasjonen min. De rota vekk samtlige bilder, og jeg har altså ingen bilder fra den milepælen.

– For det andre er det viktig å stå fram for å kunne fjerne noen tabuer rundt dette. Hvis jeg kan hjelpe noen med å være åpen og stå fram, er det kjempebra. Det gir meg en god følelse.

Selv går hun ikke rundt og tenker på at hun faktisk er et prøverørsbarn. Det eneste som er «annerledes» med Mona, skjedde faktisk ni måneder før hun ble født.

Likevel har hun nå større forståelse for hva foreldrene gjennomgikk.

– Skal vi si at jeg er kommet nærmere måten jeg ble til på... Nå vet jeg i hvert fall hva jeg snakker om, og det var positivt og fint å få oppleve det.

Av prøverørsteamet på St. Olavs hospital i dag er hun også blitt fortalt at det kanskje var like mye resultatet av et eksperiment enn opplest og vedtatt vitenskap som skapte henne.

– Norske sykehus prøvde og feilet, og det var en prestisjekamp – hvem ble først. Det var nesten tilstander på linje med å komme først til månen, er jeg blitt fortalt, forteller hun.

– Du var med andre ord et under den gangen?

– Ja, jeg var nok det.

I dag er det slett ikke noe under å få et prøverørsbarn. Som professor Tom Tanbo kunne fortelle, passerte antallet på kloden altså 5 millioner – et tall på linje med Norges befolkning – 1. juli i år.

– Det er i dag helt «normalt» å føde et prøverørsbarn, men personlig synes jeg likevel det er et tankekors at så mange må ty til en slik metode. Dette er nok et resultat av at stadig flere kvinner velger karrieren først, og så får de barn langt oppi 30-åra. En kan få inntrykk av at mange har prøverør som en slags back up – i tilfelle det ikke går bra på naturlig vis. Ingenting er mer krevende enn små barn, og barna må man få når overskuddet er størst, mener Mona.

Mirakel-Mona med de etter hvert mange rekordene mater Ailin i sofaen og ser helt uanstrengt ut. Og hun skal også tilbake i jobb hos farens firma når tida er moden for det.

Hva hun jobber med? Jo, hun er selvsagt rørlegger!

– Ha-ha-ha. Jeg husker tida jeg var lærling. Da ga ST meg tittelen «prøverørlegger»!