– Jeg har vært med land og strand siden jeg var lita. Oppveksten med en far som har kjørt dragracing har preget meg, og det er dette jeg vil. Det ville gjort vondt om jeg mista denne hobbyen, sier Trine.

Rett på

Sporten skiller seg fra de fleste andre. Det er ikke mulig å øve på kjøringen hjemme, for bilene krever altfor lange rettstrekk og et spesielt veidekke.

– Banen er 402 meter, en kvart engelsk mil, så det trengs en bra strekning både for å kjøre og for å stoppe, sier Trine.

I denne sporten er det rett på løp fra første kjøring. Treninga tar de under løpene.

Oppvokst i kjøretøy

Trine begynte med dragracing da hun var 13 år.

– Det var pappa som dro meg med på dette. Han har holdt på så lenge jeg kan huske. I 2013 ble han europamester i dragracing, med en av motorene han selv har bygd, forteller hun, og tilføyer at det var helt naturlig at hun begynte med samme sport siden hun vokste opp i dette miljøet.

Hun har kjørt alt mulig av kjøretøy og hatt interessen for bil og motor siden hun var lita.

– Jeg startet i juniorklassen, som strekker seg fra åtte til 18 år, hvor de eldste har en maksfart på 140 km/t. Der var jeg med i fire sesonger, sier Trine.

Da bestemte faren seg, Odd Erik Fossum, for å begynne med dragracing igjen. Han hadde hatt opphold i flere år. Trine ble med som mekaniker i farens team.

– Jeg hadde ansvar for blant annet servicen på motoren mellom rundene, og gjorde alt fra å sjekke tennplugger, utføre kompresjonstester på sylindrene til å sjekke ventilklaring og ventilfjærer.

«Som en rakett»

I 2015 prøvde Trine dragster for seniorer for første gang.

– Jeg var så spent at jeg ikke klarte å spise eller drikke før jeg kjørte.

Hun sto klar på startstreken, det grønne lyset viste seg og Trine slapp knappen på rattet.

– Jeg skjøt fart som en rakett. Det ble 230 km/t på 200 meter. Tårene rant da jeg passerte målstreken. Det var et helt utrolig adrenalinkick, forteller Trine.

Drømmen

Nå er hun nettopp ferdig med første sesong som senior.

– Det har vært en prøvesesong for meg. Vi har ikke rukket flere enn tre helger på bane, og man må kjøre mye for å hevde seg. Vi satser på pokal neste år, smiler Trine som mottok mange pokaler de fire sesongene hun kjørte i juniorklassen.

Men hun er fornøyd.

– Vi satte personlig rekord i alle kvalifiseringsrunder sist vi startet, og jeg var med helt til andre elimineringsrunde. Da var det hundredeler som gjorde at jeg røk ut.

Trine sier vi og forklarer at hele teamet, som består av kjæresten Anders Drugli og faren Odd Erik, regnes som ett. De jobber sammen som lag, og alle opp- eller nedturer er deres.

Selvbygd motor

Dragracing er en akselerasjonssport. Det er høyeste hastighet på 402 meter som gjelder. Trines dragster har 1000 hestekrefter og hun har kjørt den i 280 km/t og distansen på 7,6 sekunder. Det er heftig, men likevel ikke fort nok.

– Jeg har en drøm om å få kjøre bilen. Den har gått 375 km/t og distansen på 6,15 sekunder. Det er rått! ler hun.

Trine snakker om en Camaro 68-modell.

– Motoren hadde 1500 hestekrefter. Men det var tre lystgassystemer, noe som ga den 3000 hestekrefter.

Motoren hadde faren bygd, og den ble solgt til England når han hadde «kjørepause». Nå må de kjøpe ny, eller Odd Erik bygger en til.

–Jeg har lyst til å kjøre Camaroen opp mot 400 km/t en gang, sier Trine ivrig.

Planen er for øvrig også å sette inn ett lystgassystem på dragsteren neste år, noe som vil utgjøre 15 prosent av motorens kapasitet.

– Teamet forsøker hele tiden å få dragsteren til å yte mer og kjøre fortere. Det er små marginer i denne sporten.

«Hotell på hjul»

Når gjengen drar på tur kjører de en egenbygd semitrailer på 18 meter. Der har de en bodel i andre etasje og verksted i første. Dragsteren er oppstallet i verkstedet når de kjører. Skulle det være aktuelt å ta med Camaroen kan de rydde plass til den i bodelen.

– Det er som et hotell på hjul, smiler Trine.

Lastebilen har også en kjøkkendel med hjul.

– Det er veldig praktisk for da kan vi trille den ut i forteltet. Vi har det veldig fint når vi er på tur, sier hun.

Trine snakker varmt om turene. Det har vært en far og datter opplevelse. Nå er både faren og kjæresten en del av teamet.

– Når vi er på løpshelger er det som å komme til en helt annen verden. Alle har den samme lidenskapen. Alle skjønner hva som ligger bak prestasjonene og er glade på hverandres vegne, forteller Trine smilende.

Industrimekaniker

Til daglig er Trine lærling som industrimekaniker på Tjeldbergodden, noe hun trives veldig godt med. Dette gjør at hun ikke rekker å kjøre dragracing så ofte som hun ønsker.

– Jeg har igjen ett år som lærling på Tjeldbergodden. Det er førsteprioritet nå.

Men sporten skal hun fortsette med. Med god støtte fra far.

– Trine har alle muligheter. Men hun bestemmer selv hvor langt hun vil ta det. Det har jo sin pris. Det er krevende og mye hardt arbeid, sier Odd Erik.

Det skremmer ikke Trine, hun har langsiktige planer inne dragracing.

toril29@yahoo.no