Det slo tiltaltes forsvarer, advokat Sigurd J. Klomsøt, fast i sin sluttprosedyre torsdag, og hevdet at tiltaltes handlinger har vært aktive forsøk på å komme i dialog med politiet og andre forvaltningsmyndigheter.

- Han har gjort det han har gjort i forsøk på å komme i dialog med de maktmenneskene som han mener har sørget for å ha satt ham i en fortvilt situasjon, sa Klomsæt.

Klomsæt poengterte at hele tiltalen mot orkdalingen var satt sammen etter at tiltalte ble arrestert og varetektsfengslet den 16. juni i år.

- Etter 16. juni samler politiet sammen gamle saker og ut fra det lager en alvorlig tiltale. Hvorfor kneble ytringsfriheten ved hjelp av straffelov? Stater har gjort dette før, men da snakker vi om stater vi ikke ønsker å identifisere oss med, sa Klomsæt.

Strafferettslig utilregnelig

Innledningsvis i prosedyren viste Klomsæt til at tiltalte uansett ikke kan straffes.

- Den 22. desember i 2015 ble tiltalte frikjent i en sak etter at retten konkluderte med at han var strafferettslig utilregnelig. Det betyr at tiltalte ikke kan kjennes strafferettslig tilregnelig for de forholdene han nå står tiltalt for. Han må nemlig anses for å være strafferettslig utilregnelig helt fram til eventuelt denne retten slår fast at han er strafferettslig tilregnelig. Det betyr at tiltalte må anses for å ha vært strafferettslig utilregnelig i det tidsrommet de påklagede handlingene ble begått. Derfor mener jeg at tiltalte ikke kan dømmes, sa Klomsæt.

- Dokumentasjon

Klomsæt tegnet et bilde av tiltalte der han ble beskrevet som et offer mot maktapparatet. Han viste til at tiltalte mistet alt han eide i en brann i 2010 og at han fram til 2014 forsøkte å få hjelp fra det offentlige til å få livet sitt på stell. Han minnet om at tiltalte framsto som en «vanlig» borger fram til dette, men at han ga opp og valgte å «ta opp kampen» på sin måte. Klomsæt sa at filminga av politiet og publiseringa av filmene var hans måte å dokumentere handlingene mot ham på.

- Siden 2014 har tiltalte forsøkt å komme i dialog med politiet, kommunen og andre forvaltnngsinstitusjoner, men blitt avvist. Han forsøkte blant annet å komme i dialog med ordføreren i Orkdal, og ba om et møte med ordføreren og lensmannen. Han ville ha dialog. Ordføreren avviste imidlertid et slikt møte etter anbefaling fra lensmannen. Hvilke muligheter har så tiltalte hatt i et system som hele veien har motarbeidet ham? Dette ville aldri ha blitt en sak hvis min klient har fått dette møtet med ordføreren og lensmannen. Han ønsket bare å få vite hvor eiendelene som politiet hadde beslaglagt var og deretter gå videre med sitt liv, sa Klomsæt, og la til at politibetjent Viggo Hansens vitneprov viste at det var mulig å komme i en konstruktiv dialog med tiltalte.

Etterlyste vitner

I forhold til de ulike tiltalepunktene sa Klomsæt seg enig i at ordbruken til tiltalte har vært kraftig, men poengterte at han har holdt seg innenfor ytringsfrihetens rammer. Også han, i likhet med aktor, kommenterte episoden mellom Haugan og tiltalte 17. mai.

- Hvis Haugan opplevde denne episoden som skremmende, truende og et ledd i å gjengjelde hans tidligere tjenestehandlinger, hvorfor er ingen blitt invitert til å vitne om denne hendelsen? Hvis Haugan opplevde dette som en truende episode, så vil jeg gå ut fra at han hadde sikret seg vitner der og da, og ikke ventet til 17. juni med å skrive rapport om hendelsen? sa Klomsæt.

Klomsæt kommenterte også det han mente var en logisk brist i lensmannens beskrivelse av da han ble oppsøkt av tiltalte mens han klippet plena.

- Min klient er tiltalt for truende atferd blant annet da han oppsøkte lensmannen mens han klippet plena. Men Haugan fortsatte å klippe plena. Man skulle tro at han ville ha avbrutt og gått innendørs om han hadde følt reell frykt. Og når det gjelder aktors påstand om at min klients uttalele om; øye for øye, tann for tann, er en trussel, så er min klare oppfatning at det er en meningsytring. Ikke noe voldelig eller en trussel. Ikke en eneste episode er dokumentert med preg av vold, slo forsvareren fast.

Klomsæt sa videre i sin prosedyre at kriteriene for å kunne dømme tiltalte for grov motarbeidelse av rettsvesenet, ikke er til stede.

- Min påstand er at min klient må frifinnes. Og jeg vil minne retten om at hvis retten illegger min klient et kontaktforbud mot lensmannen i fem år, så vil det bli vanskelig for min klient å være borger i Orkdal, sa Klomsæt.

Sju måneder

Selv om Klomsæt ba om full frifinnelse for sin klient, plikter forsvarerne også å prosedere subsidiært, hvilket betyr at forsvaret må si noe om straffeutmålingen i tilfelle retten skulle svare ja på skyldspørsmålet. Medforsvarer Johannes Wegner Mæland viste til at dommene som aktor la til grunn for sin påstand om 14 måneders fengsel, gjelder saker av betydelig grovere karakter. Derfor hevdet Mæand at tiltalte må frifinnes, subsidiært dømmes på mildeste måte, og antydet at sju måneders fengsel ville være mer passende straff ut fra sammenlignbare saker.

Dom i saken faller fredag 8. desember klokka 13. Dommer Anne Marie Selvaag forklarte i retten at i tilfelle tiltalte skulle ende opp med å bli dømt, så vil ankefristen være 22. desember.