- Nå roper jeg opp navnene og så blir dere med lærerne til klasserommene.
Nytilsatt rektor Hege Øksnes kunne ønske velkommen til både nye og eksisterende elever fra trappa foran den tidligere gymnastikksalen på Orkdal vidaregåande skole mandag morgen.
I andre etasje er det undervisningslokaler for flyktninger og andre fremmedspråklige som har rett og krav på norskundervisning. Den nye rektoren, som er fra Trondheim, er svært godt fornøyd med lokaler og øvrige fasiliteter ved skolen.
Les om: Integrering så fort som mulig
I forkant
I disse kommunereformtider har allerede norskopplæringen tatt inn over seg at Orkdal, Meldal, Agdenes og deler av Snillfjord slår seg sammen i 2020. Orkdal kommune organiserer nemlig allerede undervisningen på vegne av de fire kommunene.
- I dag tar vi imot 117 elever her, mens 22 elever har undervisning i Meldal, sier Øksnes.
I tillegg til fem klasser som får ordinær norskundervisning, er det også opprettet to klasser hvor elevene tilbys grunnskoleundervisning.
- Det er for elever som har mangelfull eller ingen utdanning fra hjemlandet. Vi har utvidet tilbudet fra en til to klasser og har leid ekstra undervisningsrom for å få til dette, sier rektor, som leder en stab på tolv lærere og en skolesekretær.
Øksnes oppfordrer nordmenn til å ta kontakt med flyktninger og innvandrere.
- En del har ikke så mange å praktisere norsken sammen med, og jeg vet at bare det at noen sier «hei» og veksler et blikk betyr mye, sier hun.
Planen klar
Estefanny Santacruz (33) er fra Peru. Hun er gift norsk, har to barn og er bosatt i Råbygda. Hun har kommet langt i sitt norskkurs og har planene klare for framtida.
- Jeg er utdannet psykolog fra hjemlandet og planen er å studere psykologi i Trondheim når jeg har bestått språktesten, sier hun.
Hun trives godt på skolen, men som eneste spansktalende i en stort sett arabisktalende klasse blir det litt begrenset med kommunikasjon med klassekameratene.
- Det går på norsk og engelsk. Vi har et godt miljø og jeg trives bra på Follo, sier Santacruz, som innrømmer at hun til tider savner hjemlandet.
- Men nå kommer snart søsteren min, som også skal gifte seg med en nordmann. Det blir bra, sier hun og smiler.
Grønnsakbonde
Ali Kouzi er fra Kobani i Syria, en by som hadde nærmere 500 000 innbyggere før krigen. 31-åringen flyktet fra krigsherjingene sammen med kone og tre små jenter. Nå er det blitt fire. Eldstejenta på åtte går på Orkanger barneskole. Småsøstrene på fem, fire og ett år har plass i Orkanger barnehage, mens mor og far er på skolen
- Jeg trives godt på Orkanger, sier Kouzi, som drev gårdsbruk med grønnsaksdyrking utenfor storbyen før han ble tvunget på flukt.
Han håper etter hvert å få seg jobb, og ønsker selvsagt flere kontaktpunkt i det norske samfunnet.
- Jeg spiller fotball på Gøtz og har noen norske venner der, så litt norsk prøver jeg å snakke, smiler han.
Enhetsleder i Orkdal kommune, Arnt Tronvoll, opplyser at det har vært store mottaksår av flyktninger i 2015 og 2016, men at situasjonen nå er i ferd med å nærme seg «normale» tilstander.
Fungerer godt
- Av de 29 personene vi er anmodet om å bosette i 2017 har allerede 20 ankommet Orkdal, sier han, og viser til at kommunestyret har vedtatt et tak på bosetting av 50 personer årlig.
Han legger til at det ikke foreligger noe informasjon ennå om hvor mange flyktninger som skal bosettes i 2018, men at antallet asylsøkere som nå ankommer landet tilsier at tallet er på vei ned.
Han roser både næringslivet og offentlig sektor for velviljen til å ta imot flyktninger på språk- og arbeidstreningsplasser.
- Vi er helt avhengig av dette og det betyr mye for både språktrening og for å skape tilhørighet til det norske samfunnet, sier Tronvoll.
Les også: «Når livet kaster deg i bakken, da må du reise deg»