14 elever ved VG2 Kjøretøy jobber iherdig og konsentrert. De skifter dekk i tillegg til at det i disse dager terpes skivebrems og trommelbrems.

Ventelister

Kjøretøy er én av 80 valg kan man søke seg til etter å ha gått TIP (teknikk og industriell produksjon, første år ved videregående). Deretter blir de fleste lærling i 18 måneder.

– Det var ventelister på linja her i år, sier Rindal.

På skolen totalt var det 83 prosent primærsøkere, noe som er veldig høyt i forhold til «normalen». Årets elever på Kjøretøy representerer kommunene Rindal, Hemne, Skaun, Orkdal, Meldal og Agdenes.

– Det er kun gutter her i år, men vi har hatt jenter tidligere. Og jeg vil gjerne oppfordre jenter til å begynne, for de har absolutt ingen problemer med å klare jobben like godt som guttene, oppfordrer Rindal.

Individuell tilpasning

Ifølge Rindal og kollega Anne Lise Eriksen Kirkholt blir elevene godt ivaretatt på Kjøretøy.

– Lærerteamet er utrolig løsningsorientert og flinke til å se den enkelte elev. Det er dialoger på kryss og tvers av fellesfaglærere og programfaglærere. Elevene får en totalpakke, sier Eriksen Kirkholt, som selv er fagleder på femte året for bygg- og anlegg, TIP og transport- og logistikk.

– Vi har et sinnssykt bra miljø. Det er et veldig godt samarbeid, istemmer Rindal.

Grundig læring

Kjøretøy har litt yrkesrettet teori, men i hovedsak er undervisninga basert på praksis.

– På kjøretøy lærer de i å skru bil. Vi tar for oss hele bilen, og de lærer alt det grunnleggende, forteller Rindal.

Hver elev må plukke ned og sette sammen hver bil 2 ganger i løpet av året. Nå står bremsene for tur.

Alle bilene de benytter tilhører skolen, og er fra begynnelsen av 90-tallet til 2009. De vil at elevene skal lære om flest mulig biltyper de kan komme borti gjennom jobb.

– Vi skulle veldig gjerne hatt elbil og hybrid, men det vil gjøre et dypt innhogg i budsjettet til skolen. Men det kommer ekstra penger fra fylkeskommunen, og vi har satt opp ønskelister, smiler Eriksen Kirkholt.

Dokumentasjon

Elevene må dokumentere alt de gjør i timene, gjennom et fag som heter dokumentasjon og kvalitet.

– Det lærer de mye på. Dette skrives ut i slutten av året. Ei bok som er kjekk å ha, ikke minst i møte med lærlingesteder og kommende arbeidsgivere, sier Rindal.

Lærlinger

Skolen gir også elevene en hjelpende hånd etter endt skolegang på kjøretøy.

– Vi hjelper de å finne lærlingplasser. Til det har vi god hjelp av Midtnorsk opplæring. Vi inviterer også bedrifter til lunsjmøte hvor vi utveksler informasjon og oppretter kontaktnett. I fjor ble alle elevene på kjøretøy lærling etter skolen, sier Rindal og tilføyer at det varierte mellom bilmekaniker, biloppretter, lastebilmekaniker og delelagerekspedisjon.

Han forteller at det er vanskelig for verksteder å få tak i utlærte folk, så mange ser positivt på å få lærlinger.

Flinke elever

Årets kull er ifølge lærer Rindal lærevillige og meget dyktige.

– Jeg spør alltid om det er noen av elevene som vil demonstrere maskinene før jeg viser dem. I år har vi flere elever med god erfaring, og mange vil og kan vise de andre hvordan det funker. I andre tilfeller demonstrerer jeg én gang, så kan de det, sier han stolt.

– Når de kommer inn på førsteønsket er de mer motiverte, sier Eriksen Kirkholt.

Godkjent verksted

Etter hvert som skoleåret skrider frem tar elevene på kundebiler.

– Verkstedet er godkjent, og når elevene begynner å kan en del tar vi inn vanlige biler. Det er elevene som gjør jobben, men jeg følger med og tar en siste sjekk, selvfølgelig, sier Rindal.

Han var selv ferdig utdannet på samme linje i 1993.

– Jeg har jobba meg fra gulvet og opp og vært innom de fleste yrker i bilfaget, bortsett fra bilselger. Nå trives jeg veldig godt som lærer her, sier Rindal.