Vår forrige uttalelse handlet om tjenesteutredningen, her fikk vi belyst at det ikke ville gi store besparelser å legge ned ungdomsskolen vår. Beløpet kom seg på ca. 350 000kr per år. Dette måtte kommunalsjefen også nevne da hun la frem budsjett for oppvekstsektoren. Når argumentet om økonomisk vinning ikke vant frem, kom hun med andre begrunnelser basert på en kvalitativ vurdering for å kunne legge ned ungdomstrinnet ved Aa skole. Vi har flere innsigelser til kommunalsjefens kvalitative vurdering.

Kommunalsjefen starter med å legge frem at det er behov for en plan for en fremtidig skolestruktur. Dette er en god ide, men er det ikke da lurt å vente med eventuelle nedleggelser til denne planen er lagt? Politikerne skal også se nærmere på skolekretsgrensene. Bør ikke dette også ligge klart før man legger ned skoler? Videre sier Solveig Melby at en plan vil hjelpe oss å ta gode avgjørelser og ikke minst vil en plan gi innbyggerne en forutsigbarhet og oversikt over hva som skal skje og når. Gode avgjørelser, forutsigbarhet og oversikt er tydeligvis ikke bygdeskolene verdt.

Kommunalsjefen presenterer reiseveien som den største bakdelen ved forslaget om nedleggelse; at elever får lang reisevei og noen elever får veldig lang reisevei. For å presisere, det vil være en reisevei på over 1,5 time en vei. Elever vil da bruke minst 3 timer i buss hver skoledag. Videre sier kommunalsjefen at de er i dialog med skysstilbyder om hvordan ei skyssløsning kan se ut for at den skal være best mulig. Veien vil ikke bli kortere om de er i dialog med skysstilbyder, og tilrettelagt skyss koster kommunen ekstra penger.

Videre legger kommunalsjefen stor vekt på elevtallet ved Aa skole de neste årene, og hun vurderer det som et lite og sårbart ungdomsmiljø. Mange av disse ungdommene har gått sammen siden barnehagen. De har rukket å bli veldig godt kjent med hverandre, jeg vil tro på godt og vondt. I ungdomstiden skal unger bli kjent med seg selv, de skal speile seg i andre, de skal oppdage nye interesser og dyrke nye interesser sammen med andre. De skal utfordres, de skal stimuleres, og de skal utvikles sammen med jevnaldrende. Det stiller krav til omgivelsene og jeg vil påstå at det behovet vil øke med alderen. Barn er forskjellig, noen trenger ikke mange venner for å ha det godt, men alle trenger minst en venn. På en liten skole er utvalget av venner mindre. Den sosiale kvaliteten er viktig for barns læring og utvikling. Er elevene ved Aa skole blitt spurt om hvordan de har det her? Vi kan med sikkerhet bekrefte at det har de ikke. Vi opplever elever som er såret, fortvilet og irritert over disse påstandene. De er gamle nok til å lese og få med seg det som skjer og vi ser at dette har en negativ påvirkning på deres skolehverdag. Når ble det negativt at de har gått i samme barnehage og på samme 1.-10. skole? Det er vel flere elever i Orkland som har et slik læringsforløp. Skal de også gå på en annen ungdomsskole for å få nye venner?

Nedleggelse av ungdomstrinnet ved Aa skole er et av forslagene i kommunedirektørens budsjettforslag i Orkland. Foto: Malin Sveinsdotter Lystad

En annen vurdering kommunalsjefen har gjort er med tanke på de nye kompetansekravene som vil være gjeldene fra 2025. Her går hun så langt som å si at med få lærere er det ikke gitt at Aa ungdomsskole vil kunne innfri kompetansekrav til enhver tid. De gjør det heller ikke i dag. En slik påstand er fornærmende, den gjør oss rett og slett rasende. Å påstå at vi ikke er kompetente nok sier mer om kommunalsjefens egen kompetanse enn vår, da den ikke har rot i sannhet. Ikke bare dekker vi dagens krav til kompetanse, men vi kommer også til å klare å dekke de nye kompetansekravene. Det som blir fremlagt av en kommunalsjef bør være basert på fakta. Slik desinformasjon kan få store konsekvenser da politikerne skal ta avgjørelser basert på informasjonen de får. I tillegg kan dette føre til uro mellom skole og foresatte. Det som er utfordrende hos oss er å utnytte den kompetansen vi har, da det er viktig at en som er kontaktlærer har flesteparten av timene sine inn i egen klasse. Dette for å være en trygg, tilgjengelig voksen og for å kunne bidra best mulig til å skape et godt klassemiljø. Kontaktlærere underviser ofte i fag de ikke har formell kompetanse i for å være mest mulig med elevene sine. Slik gjøres det på større skoler også. Vi har også mistet to lærere i en nedbemanningsprosess da det ble vedtatt å gå fra tre- til todeling.

Videre sier kommunalsjefen; dessuten med den bemanningen skolen har i dag, viser det seg å være svært krevende for lærere på Aa skole å delta i utviklingsarbeid som innbefatter samlinger bort fra skolen. Det vil også gå utover kvaliteten på tilbudet. Hvorfor har vi så liten bemanning i dag? Hvem har påført oss dette? Samtidig anbefaler hun at skolen burde vært tilført midler for å gjeninnføre tredeling for barnetrinnet uansett. Hvor var denne anbefalingen da politikerne vedtok å gå fra tre-til todeling på Aa skole og Lysheim skole for å bevare sistnevnte? Politikerne tok en hasteavgjørelse for å redde Lysheim skole, basert på oppvekstsjefens forslag om nedleggelse. Her ble elevens beste lagt til side. Men nå, i sin presentasjon av budsjettforslaget sier kommunalsjefen; Alle elever har rett på tilpasset opplæring og nå går elever i samme gruppe som har ulikt timetall i fag og ulike kompetansemål de skal nå. … Det er krevende for en lærer å undervise barn i ulik alder etter flere kompetansemål i samme klasserom selv om de er få. Det oppleves urettferdig at dette nå skal bli brukt imot oss når vi kjempet med nebb og klør for å beholde tredelingen i forrige runde. Da tok vi ansvar og belyste hvilke utfordringer det ville gi. Vi ble ikke hørt da, men nå er det plutselig viktig.

Kommunalsjefen legger også vekt på antall tilbudte valgfag på Aa skole, et fag uten krav om relevante studiepoeng. Hva skjer med viktigheten av riktig kompetanse her? Nei, her er fokuset på at vi kun tilbyr to valgfag. Noe som er innenfor regelverket, da skoleeier plikter å sette i gang to ulike valgfag per skoleår ved hver skole. Siden vi ikke trenger noen form for kompetanse for å undervise i valgfag kan vi selvfølgelig tilby flere hvis det er det som er viktig, med en lovnad om at elevene vil få første eller andre valget sitt. Det vi har lagt vekt på er å tilby to varierte valgfag, valgfag hvor vi vet at vi har lærere som har god kunnskap og mye erfaring innen feltet.

Ved å flytte ungdomsskoleelevene til Grøtte skole foreslår kommunalsjefen å legge ned barneskolebygget og flytte elevene over til ungdomsskolebygget. Dette kan problematiseres på flere måter. Ungdomsskolebygget er ikke lagt til rette for barneskoleelever. På barneskolebygget har vi flere spesialrom, som kunst og håndverksrom (med sløydrom, tekstilrom, keramikkrom og rom for lagring av materialer), musikkrom, spes.ped. Rom. I tillegg ligger lokalene til Krokstadøra ungdomsklubb i kjelleren på barneskolebygget. Hvordan skal vi få plass til alle disse rommene på ungdomsskolebygget? Eller er det tenkt at dette er rom vi kan klare oss uten? Skal kvaliteten på undervisningen til elevene bli dårligere kun for å spare 360 000 kr i året? Vi har en skole med gode fasiliteter, et godt skolemiljø og et godt rykte. Ikke ta det fra oss!

Kommunalsjefen nevner også det er et vedlikeholdsbehov på 500 000kr på barneskolebygget (skolebruksplanen). For det første stemmer ikke disse summene da noe er tatt bort eller blitt satt som uprioritert og for det andre er det ingenting som er kritisk eller som haster, det kan tas over flere år. Når dette er sagt, er vi en av de skolene med minst vedlikeholdsbehov.

På en stor skole vil også hjelpetjenester være mer tilgjengelig, blant annet helsesykepleier. Dette har nok kommunalsjefen rett i, men selv om helesykepleieren ikke er til stede annet enn på torsdager, så opplever vi å ha et meget godt samarbeid med henne. Videre er vi så heldige at vi har en miljøterapeut ansatt på Krokstadøra Oppvekstsenter, som fordeler dagene sine mellom skole og barnehage.

Sist, men ikke minst har vi forslaget om å flytte biblioteket opp til Snillfjord Omsorgssenter, med en selvbetjent bibliotekløsning. I opplæringsloven § 21-1 står det; Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Vi har til nå hatt et slikt samarbeid, med folkebiblioteket bare et steinkast unna på kommunehuset. Flyttes dette biblioteket til SOS er vi nødt til å etablere et skolebibliotek på skolen, da det ikke vil bli mulig for oss å bruke folkebiblioteket aktivt i opplæringa på skolen lengre. Vi har i denne sammenheng tilbudt oss å finne rom til folkebiblioteket på skolen, men dette forutsetter at vi får beholde begge bygg (barne- og ungdomsskolen).

Fremover håper vi at riktige opplysninger blir gitt, samt at kommunalsjef for oppvekst fremsnakker alle skoler og ikke kun de skoler som man ønsker å flytte elever til. Alle skoler i Orkland kommune er skoler som er godt skikket til å ta imot nye elever!