Før helga kunne ST avsløre at Skaun kommune trolig ikke får på plass et byggevedtak for nytt oppvekstsenter på Venn i år. Tidligere har kommunedirektør Petter Lindseth uttalt at man er avhengig av et byggevedtak i år, for at man skal klare å holde tidsplanen om byggestart neste vår. Nå sier Lindseth at hvis nødvendige avklaringer kommer på plass i løpet av januar, kan det fortsatt være mulig med byggestart til våren. Men hvis man ser på årsaken til at det nå drøyer, så er det all grunn til å tvile på at tidsplanen holder.

Og årsaken kan oppsummeres med få ord, nemlig tilgangen på geoteknisk kompetanse. Som kjent er Skaun kommune avhengig av å få på plass en avtale med Ola Venn om grunnerverv, da deler av det nye oppvekstsenteret skal bygges på hans tomt. Det forutsetter at Venn får flyttet gårdstunet sitt, for å gi plass til oppvekstsenteret. Men før en endelig avtale om dette kan komme på plass, må Venn føle seg trygg på at tomta han flytter til er trygg med tanke på grunnforhold.

Skrur vi tida litt tilbake, ser vi at tilgangen på geoteknisk kompetanse har vært en snubletråd hele veien. Siden tidlig i fjor vår forsøkte kommunen å engasjere geoteknikere som kunne utrede grunnforholdene på tomta. Kommunen mottok ingen tilbud da oppdraget ble lyst ut. Først i midten av august lyktes kommunen å skrive kontrakt med et kvalifisert firma.

Uten sikre geologiske beregninger, blir det fort et sjansespill for Venn å skrive kontrakt om tomteerverv med kommunen. Å beregne kostnadene for å få bygget opp et nytt gårdstun på ny tomt, er nemlig helt avhengig av at man vet med stor sikkerhet hvordan grunnforholdene er. Det man vet er at grunnforholdene er så utfordrende at lampene blinker rødt. Problemet er at den geotekniske rapporten som foreligger, er såpass lite konkret at Venn risikerer mye ved å inngå en avtale nå. Han risikerer nemlig store setningsskader, men eksisterende rapport sier ikke noe sikkert. Derfor er Venn avhengig av å få gått nye runder for å kunne slå fast med sikkerhet at tomta er trygg, og deretter få beregnet de reelle kostnadene for et nytt gårdstun.

Men mest alvorlig, er at man i verste fall risikerer utglidninger og ras med fare for tap av menneskeliv for at prosjektet tar veldig lang tid, er altså tilgangen på geoteknisk kompetanse. Her bør kommunene i Trøndelag snakke sammen, og få kartlagt om tilgangen og kompetansen innen geoteknikk er god nok. Mye tyder på at det ikke er det. I så fall må kommunene rope høyt i kor om at dette kompetansefeltet må styrkes. Konsekvensen av å ikke ha dette på plass, er at planlagte prosjekter utsettes og kostnadene øker. Men mest alvorlig, er at man i verste fall risikerer utglidninger og ras med fare for tap av menneskeliv.