Vi aner usikkerhet og frykt for framtida, samt tiltagende splittelse blant kommunens innbyggere.

Uttalelser som «sammen bygger vi Orkland» og «ta hele Orkland i bruk» har fått en ripe i lakken. Mange føler seg lurt. Plutselig er ikke vakre ord fra valgkampen verdt papiret de er skrevet på.  Plutselig heter det ikke «vi» og «hele Orkland» lenger, men i debatten snakkes det om «de» og «oss», om sentrum og grenda, om byen og bygda. Hvor er alle motsetningene kommet fra? Hvor kommer all frustrasjonen fra? Er det verdt det for å skaffe 1,3 + 0,7 + 0,5 mill til sparekontoen?

Jeg vil gjerne utfordre  våre folkevalgte, spesielt de i posisjon, (opposisjonen har tilkjennegitt sine synspunkter) og høre hva de mente med sine uttalelser/lovnader før valget,  da spesielt sett opp imot årets budsjettframlegg innen skole/oppvekst, der Lysheim skole (1,3 mill spart),  Aa ungdomsskole (0,7 mill) og Å barnehage (0,5 mill) er foreslått nedlagt.

Orkland Høyre ønsker:

  • at Orkland kommune skal være en kommune som setter mennesker foran  byråkratiet, med løsninger som gjør hverdagen enklere for innbyggere og næringsliv, som legger til rette for mangfold og næringsliv. Det skal være en mulighet for alle. (Sitat fra Høyres valgprogram 2023 )

  • spredt boligbygging, samt næringsaktivitet og utvikling i hele kommunen. -et tettere hjem-skole samarbeid- samt nulltoleranse mot mobbing ( lange bussturer er ofte «gode» mobbearenaer.)

Da er mitt spørsmål til Høyre:

  • Er Lysheim skole vurdert som et dårlig tilbud til elever og foreldre?

  • Er dette tiltaket grundig vurdert med tanke på næringsmessige og sosiale konsekvenser,  konsekvenser som vil påvirke både nåtid og framtid for bosetning i grendene

  • Er dette forslaget i samsvar med partiets uttalte politikk?

Orkland Venstre:

I deres valgprogram står det blant annet:

  • Orkland Venstre vil jobbe for å legge til rette for bosetting og aktivitet i alle deler av kommunen

  • for et godt, trygt og allsidig  skole- og  oppvekstmiljø.

  • Venstre legger vekt på at tilbud i nærmiljøet er viktig, spesielt for barn i barnehage og barneskole.

Mitt spørsmål til Venstre blir da:

  • Blir barnas trygghet bedre med økt avstand fra hjemmet/nærområdet, spesielt med tanke på deres nettverk, og skolens mulighet for nært og godt samarbeid med foreldre?

  • Får barna en god og trygg  skolevei med bussing min. 1t-1t30min -hver dag- -langs en vei som er i en slik forfatning at store aktører i samfunnet ikke  våger å bruke den.? Hvordan blir barnas muligheter til å delta på fritidsaktiviteter som krever nye timer i bil/buss?

  • Legger de med dette forslaget til rette for bosetting og aktivitet?

  • Er nedlegging av nærskole i samsvar med partiets uttalte politikk?

Orkland Arbeiderparti:

Attraktive lokalsamfunn- i by og bygd.

  • For å skape en balansert utvikling må det arbeides offensivt med boligtilbud, stedsutvikling og næringsutvikling også for tettstedene og grendene utenfor byen. De mindre lokalsamfunnenes kvaliteter må synliggjøres og bevisstheten om det gode liv på bygda må styrkes for å bremse sentraliseringen og befolkningsnedgangen i utkantene.

  • ha trygge skoleveier, god skole, kompetente lærere( dette har vi i dag)

  • ha fokus på friluftsliv og praktisk læring i grunnskolen, arena for mestring.

Mitt spørsmål til Arbeiderpartiet:

  • Er det mulig for Ap å støtte kommunedirektørens forslag om nedlegging av nærskolen? Kan  dette budsjettforslaget hjelpe dere til å oppfylle deres politiske visjon, et forslag som i ytterste konsekvens vil rasere all optimisme og framtidsvyer i flere lokalsamfunn for skarve 1,3+0,7+0,5 mill?

  • Eller, kan man bare riste på hodet og si: Vi mente ikke det vi sa?

Orkland SV:

SV har programfestet at de vil drive  Lysheim skole  videre som tredelt. De har også et stort fokus på å opprettholde jordvern og spredt bosetning.

Mitt spørsmål blir da:

  • Vil årets budsjettframlegg hjelpe dere til å gjennomføre lovnaden  deres ?

Småbylista ønsker:

  • Et attraktivt Orkanger med gode skoler som en  forutsetning for tilflytting, sunn kommuneøkonomi og stabile tjenester i hele Orkland.

  • Småbylista ønsker i utgangspunktet ingen nedlegging av skoler og barnehager, men er åpne for å vurdere struktur og ressursfordeling ut fra økonomiske faktorer.

  • vern av matjord og biologisk mangfold.

  • gode helsetjenester i eget nærmiljø, men bl.a. økonomi gjør at vi må være åpne for strukturendringer.

  • arbeid mot utenforskap må intensiveres.

  •  Småbypartiet vil arbeide for økt åpenhet i kommunal politikk, og motarbeide en praksis som kan etterlate inntrykk av politiske vennetjenester,     av politikk og forvaltning og lobbyvirksomhet som ikke tåler dagens lys.

Mine spørsmål til Småbylista er:

  • Hvordan kan et attraktivt Orkanger med gode skoler- og helsetjenester, delvis tuftet på nedleggelser av de samme tjenestene i utkantene, være en garanti for sunn kommuneøkonomi og stabile tjenester i «hele Orkland» ?

  • Jeg vil gjerne minne om at strukturendringer  må tuftes på barnas beste - ikke på  innsparinger. Nedleggelse av eksisterende tjenestestrukturer - som er tenkt å gi kortsiktig økonomisk gevinst - kan fort også gi en lang rekke uforutsette utslag.

  • Sist, men ikke minst: Det er ikke gitt at all flytting vil gå fra distriktet til et attraktivt (og overfylt)  Orkanger.

Er virkelig alle steiner snudd for å finne en alternativ løsning til kommunedirektørens budsjettforslag - og er alle konsekvenser grundig nok utredet? Og all denne støyen, utryggheten og frustrasjonen - er den virkelig nødvendig år etter år? Lysheim er i dag en velfungerende skole (som bør være tredelt), i et velfungerende nærmiljø, der barna har trygg  skolehverdag, trygg skolevei, solid nettverk og ei levende bygd. Ca 40 Brønnøysund-registrerte lag og foreninger med tilknytning til Ytre Agdenes sier litt om aktivitetsnivået i bygda.

Hva med Orklands visjon og verdier: Modig - Klok - Nær. Er du modig, så ser du framover og satser. Er du klok, så har du fokus på samlende verdier og får alle krefter til å dra i samme retning. Er du Nær vil det stimulere positiv energi, tilhørighet og optimisme.

Til slutt noen mer generelle betraktninger. Vi hører om en stadig økende politikerforakt - i hele landet. Det kan være fristende å forklare med diverse feiltrinn som våre rikspolitikere har gjort. Det er ikke alltid så greit å forstå regelverket, selv ikke for en politiker. Men man kan forvente en viss grad av troverdighet. De holdninger og verdier man gir til kjenne i en valgkamp bør også kunne spores i hverdagspolitikken. Det er tross alt den som ligger til grunn for den makta de folkevalgte har fått (låne) fra oss velgere. Når du presenterer et politisk parti og driver valgkamp, gir du velgerne et grunnlag  som de  kan bruke for å støtte den som best kan representere dem og deres interesser i kommunestyret. Hva skjer når ord og handling ikke stemmer overens. Kan velgeren da ha grunn til å føle seg sviktet? Kan vi kalle det et tillitsbrudd?

Småbylistas betraktninger om åpenhet i kommunal politikk kan kanskje være et interessant tema. Det er viktig at velgerne ser på sine folkevalgte som «hel ved»

Arthur Arntzen har sine betraktninger om ord og handling.

«Den dagen jeg står foran perleporten og Vårherre sier: Arthur, du kan ikke få komme inn her fordi du bannet for mye, da vil jeg svare: Herre, jeg vil ikke inn i ditt hus, heller ikke på prøve. For når du dømmer meg for hva jeg sa og ikke for hva jeg gjorde, så er du ikke den Vårherre jeg trodde du var.

Så, kjære politikere, det er ikke hva dere har sagt, men hva dere gjør som danner grunnlaget for grendas/bygdas/velgernes tillit til dere.