Dette poenget ble repetert i et nytt innlegg fra 14. mars, og jeg mener det er på høy tid å luke ut de faktafeil denne påstanden inneholder og dermed understreke at dette ikke er et argument mot mer vern av skog.
I en kommentar til innlegget i Namdalsavisa etterspurte jeg dokumentasjon i form av litteratur og forskning som underbygger debattantenes påstand om at:
«[...] med stadig større mengder gammel skog, er faren for stormfellinger og påfølgende insektangrep, tørking og skogbranner mye større.»
Ikke overraskende har svar latt vente på seg. Fraværet av argumentasjon som kan støtte opp under forfatternes påstander støtter heller opp under mistanken om at hovedpoenget i debattinnlegget er ren synsing, og vitner om store misforståelser om hvordan naturlige økosystemer fungerer. Kanskje er synspunktene basert på en oppfatning om at «gamle ting er svake, skrøpelige og mottagelige for sykdom». Men i naturlige økosystemer er situasjonen tvert om at motstandsdyktigheten øker med alder og biologisk mangfold. For eksempel vil et økosystem med høy biodiversitet bedre kunne hanskes med invaderende arter, fordi vi i den eksisterende artsrikdommen til økosystemet kan finne naturlige fiender til den invaderende arten.
Der debattantene ikke var i stand til å trekke fram litteratur som støtter oppunder sine påstander, ønsker jeg på den andre siden å understreke at eksisterende forskning forteller det stikk motsatte av hva Haugen et al. skriver. La oss derfor betrakte de tre punktene insektangrep, tørke og skogbrann for seg i lys av eksisterende forskning:
• Insektangrep: Som nevnt over er nettopp yngre trær i skog med lav biodiversitet som er spesielt utsatt for insektangrep, noe det for eksempel er utgreiet rundt her.
Ironisk nok ble det også nylig publisert en artikkel i Halden Arbeiderblad som tar opp den økende faren for angrep fra barkebiller i norske skoger, noe som har vært et problem i skoger i andre deler av Europa de siste årene. Her understreker forfatter Jon-Fredrik Bækgaard Klausen at nyplantet granskog har større risiko for slike angrep enn gammelskog:
«Naturskoger, og annen skog som ennå ikke har vært flatehogd, har gjerne en gunstig struktur. Hvis vi erstatter slik skog med ensaldrede granplantinger risikerer vi å legge til rette for mer barkbilleproblemer i fremtiden.»
•Tørke: Eldre trær som har fått tid til å danne omfattende rotsystemer vil klare seg bedre i en tørkeperiode enn trær som ikke har fått dannet dype røtter. En studie fra University of Michigan bekrefter dette, og forskerne påviste at gammel skog er mer motstandsdyktig overfor tørke enn yngre skog. Her kan vi lese at:
«Old trees are more drought tolerant than younger ones.»
• Skogbrann: I denne studien fra 2019 viser forfatterne at:
«However, several lines of evidence suggest older forests with dense, multi-storied canopies are more resistant to high-severity wildfire during severe fire weather».
Alle tre påstandene til Haugen, Moen og Sellæg blir derfor motbevist av eksisterende forskning. Basert på disse tre påstandene trekker debattantene i sin artikkel den slutningen at videre vern av skog ikke er hensiktsmessig. Tvert imot mener jeg at listen over kan føye seg inn i rekken av argumenter for vern av skog, ettersom økt biodiversitet og alder gir bedre stabilitet og motstandsdyktighet overfor sykdom og naturkatastrofer.
