Tvert imot er det etter hans mening «Ikke mye gammel skog i Norge», som er overskriften på hans innlegg. Her belærer han oss, med sin Internettbaserte kunnskap, blant annet om forskjellen på hogstmoden og gammel skog, og minner om at gammel skog er minst 160 år og har små og få spor av tidligere hogst. Han gjør for øvrig også i tillegg sine egne funderinger om samspillet i naturen vår. Han om det.
Ikke mye gammelskog i Norge
Han gjør to store feilvurderinger. For det første glemmer han at skog er et dynamisk plantesamfunn. Det betyr at artsammensetningen i skogene er i kontinuerlig endring, også uten menneskelig påvirkning. Gammel granskog er derfor ikke en stabil tilstand, men derimot siste fase i en skogsuksesjon som i våre kyststrøk gjerne ender i kollaps, når naturen selv gjennom elde, råte, stormfellinger, insektangrep, tørke og skogbranner slår til. Samlet sett har landet meget store arealer slike skoger og/eller skoger som er iferd med å vokse seg inn i den kategorien med mer naturskogpreg og med mindre merker etter tidligere hogster. Enhver burde kanskje først reflektere litt over hvorfor verne en skogtilstand som allikevel snart vil kollapse. Videre om man allikevel vil verne, hvorfor verne slike skogtilstander på de arealene hvor det kan drives skogbruk, når vi har og vil få rikelig med slike skogtilstander på arealer hvor det ikke kan drives skogbruk? Holsæter er muligens ikke så opptatt av å sikre og videreutvikle distriktsnæringer som skogbruk m.m., men han om det også.
Mye gammel skog i Norge
For det andre synes han å blande sammen urskoglignende skoger med norske gammel skog. Urskoger har vi på anslagsvis 1-2% av skogarealene, dvs. arealer som tyder på aldri å ha sett øks. Det er imidlertid ikke disse skogene som er gammelskogdiskusjonen i Norge i dag. De små urskogene må gjerne vernes og er ikke truet av hogst. At Holsæter kan ta feil her er ikke så rart, det synes dessverre ikke som hverken Nrk, miljøsiden eller internett, av en eller annen grunn, er så opptatt av å klargjøre disse forskjellene og nyansene?
Avslutningsvis litt skoghistorikk. All norsk skog, foruten den lille urskogandelen, har blitt gjennomhogget, mer og mindre hardt gjennom mange hundre år. Slik dekkes både ved- og materialbehovene til befolkningen og var mulig når driftsutstyret var øks, hest og fløtning. Periodevis var etterspørselen etter norsk trevirke stor ifra utlandet. Slik sett var det svært omfattende hogster rundt forrige århundreskifte. Da var etterspørselen så god at så og si alt skogarealet ble gjennomhogget med dimensjons- og bledningshogst eller det som verre var. Disse arealene ble ikke tilplantet, men langt om lenge kom ny skog av seg selv. Dette betyr at all vår gammel skog, også der det i dag ikke drives skogbruk (ca. 60% av skogarealet) har noenlunde samme biologisk og skogbruksmessige bakgrunn. Vi går med andre ord imot store arealer med svært gamle skoger med mer og mer naturskogpreg og tilhørende biologisk mangfold. Dette vil samtidig medføre langt større farer for omfattende naturkatastrofer, som vi påpekte i vårt første innlegg. Sverige og Finland har innrettet seg tryggere.