Jeg har fulgt med på dette spørsmålet i avisa, og har hele mitt inntrykk derifra.

At lokalbefolkningens ønsker er tilsidesatt, og at de er overkjørt av kommunen er et faktum i saken. Det skal svært sterke grunner til at man i den grad som her overkjører et unisont ønske fra de som bor på et sted og skal leve med den avgjørelse som blir tatt. Orkland kommune har på ingen måte lyktes i å finne slike grunner å vise til. Under ellers noenlunde like forhold bør man i slike saker selvsagt velge som de lokale ønsker. Det er de som skal leve med resultatet.

De meldalinger som har skrevet i avisa, politikere eller ikke, føler at kommunens avgjørelse er fattet på helt gale premisser, og de synes ikke at de har fått tilfredsstillende svar på sine spørsmål. De har vel egentlig ikke fått følelsen av at de er tatt på alvor. Da er det en selvfølge at de må ta saken opp på en annen måte, for eksempel gjennom avisa, og det er hinsides all fornuft at kommunen skal refse dem for dette. Forklaringen på at dette likevel skjer kan ikke være en annen enn at kommunen er klar over det gode, gamle begrep – «angrep er det beste forsvar». Så får man bragt saken inn i et annet spor og slipper å svare på ubehagelige spørsmål. Det er vel egentlig så enkelt.

Meldalingene har ingen prestisje i saken i det hele tatt – for dem er dette realiteter, en uheldig løsning som de må leve med inn i fremtiden. Om femten år er sakens prestisje helt borte, og de som styrte med dette er også ute av bildet. Men brannstasjonen ligger der.

Johan Petter Hesselberg