28. september kjørte en betongbil utfor veien på fylkesvei 680 i Heim kommune. Sjåføren, 52 år gamle Ramigiusz Pilczuk, omkom. Johan Haugen, som bor rett ved ulykkesstedet, kom raskt til stede og forsøkte i det lengste å redde livet til sjåføren. Til ST kunne Haugen fortelle at han egentlig hadde gåttt og ventet på at det skulle skje ei dødsulykke akkurat her. Årsaken er at han mener 80-sone på stedet er for høyt. Han har tre små barn, og forteller at for tre år siden var kona og barnevogna bare centimeter fra å bli meid ned av en bil med campingvogn. Han forteller videre at han har hatt tre hunder som er blitt påkjørt her, og at han ikke har tall på hvor mange katter som er blitt påkjørt.

Som et resultat av disse opplevelsene, søkte han Statens vegvesen om å redusere fartsgrensa til til 60 kilometer i timen. Statens vegvesen avslo anmodningen. Begrunnelsen var at 60-sone ville kunne oppfattes som urimelig, og at det ville kunne føre til en generell svekkelse av respekten for fartsgrenser.

For et år siden forsøkte Heim kommune å få redusert fartsgrensa. 5. september, nesten et år etter at søknaden ble sendt, kommer svaret. Nå er det fylkeskommunen som har overtatt ansvaret for fartsgrensesaker, og forklarer den lange saksbehandlingstida med at saksmengden er blitt stor, som følge av at Statens vegvesen har overført ansvaret til fylkeskommunen. Fylkeskommunen opplyser imidlertid at det i forbindelse med Haugens søknad om redusert fartsgrense ble foreslått å sette opp et fareskilt ved avkjørsel til bolig. Videre opplyses det at dette skiltet skal bestilles nå, altså flere år etter at det ble foreslått som tiltak.

Kommunens søknad om å få redusert fartsgrensa, er ennå ikke sluttbehandlet. Det er gjennomført ei hastighetsmåling på stedet, som viste en snitthastighet på 82 kilometer i timen. Med tanke på at det nå er "tilført" ei dødsulykke til saken, gjør at fylkeskommunen vil prioritere å se på saken på nytt allerede denne uka.

Hvorvidt dødsulykka på fylkesvei 680 er relatert til fart, må eventuelt politiet svaret på når etterforskinga er ferdig. Men uansett viser både Haugens og kommunens "kamp" for å få redusert fartsgrensa, at slike saker ligger for lenge i behandlingskø. I mange tilfeller vises det til årsdøgntrafikk og andre forhold knyttet til avvikling av trafikken, når anmodninger om fartsreduserende tiltak kommer på bordet. Og ofte landes det på beslutninger som favoriserer bilistene framfor myke trafikanter, noe som gjerne gjør at kommunene må tilby kostbar sikringsskyss. I framtida bør skjønn, sunn fornuft og hensynet til myke trafikanter telle i mye større grad, da det vil kunne spare liv.