De sørger for fortsatt kjøkkendrift ved Krokstadøra bo- og servicesenter, og de vil ikke legge ned Lysheim skole, noe som begge deler er veldig bra. De sier at de ikke vil legge ned Lysheim og Å skole, men de legger til at de kan gå fra tredelt til todelt – og det er her utfordringene viser seg. Flertallet ønsker en fortsatt drift av Lysheim skole, noe Rødt stiller seg bak, men blir en todeling et forsvarlig tilbud? Hvordan vil dette kunne gjennomføres, slik at elevene opplever læring, trygghet og mestring, samtidig som lærerne har tid til å sørge for et forsvarlig og godt tilbud for elevene.

Kommunen har flere mål med sin arbeidspolitikk, blant annet ønsker Orkland å rekruttere og beholde, men vil ansatte på disse enhetene klare å stå i det, når det skjæres inn til beinet? Hvordan ivaretar vi våre ansatte når vi overlater til dem å sørge for å gi forsvarlige tilbud med minimale ressurser? Er dette å gi elevene i hele kommunen vår et likeverdig tilbud? Rødt ønsker å ta vare på distriktene og ha levende bygder, og vi ønsker å gi ansatte og brukere av ulike tjenester forsvarlige, gode, likeverdige tilbud. Dette vil koste mer noen steder, men vi kan ikke gå på akkord med forsvarlighet. I diskusjonen prates det ikke om kvalitet og barnets beste, det er kun fokus på økonomi.

Kvalitet er i dette forslaget nærmest fraværende, ei todeling vil jo gi mindre lærertetthet. Det fører ikke til ei styrking av laget rundt eleven, som kommunalsjef oppvekst så fint kaller det, det er et rent innsparingstiltak. Slik forslaget legges frem nå, virker det mer som om de lokale kreftene Kristian Martin Fremstad, ordførerkandidat fra Sp og Svein Erik Jørgensen fra Ap heller vil kvele Lysheim skole sakte, enn å legge den ned.

Vi må finne andre steder å spare på, enn omsorg-, oppvekst- og helsesektoren, år etter år. Kommunen er ikke tjent med å kutte de små tilbudene ute i distriktene, for det er ikke der det brukes mest. Det er derimot der det er mest sårbart. De små enhetene er hjørnesteiner i lokalsamfunnet, spesielt skoler sådan. Legger man ned skoler i distriktene, viser statistikken at lokalsamfunnet fraflyttes. Dette er stikk i strid med intensjonene Orkland kommune skriver om i samfunnsplanen sin. Etter flere kutt, vil de små enhetene også bli ekstra sårbare for f.eks. fravær. Flertallsgruppa berger skolen på papiret, og skyver ansvaret over på de få ansatte. Det vil bli en vanskelig prosess å rekruttere nye ansatte, dersom noen velger å søke nytt arbeid, eller pensjoneres. Da vil disse enhetene bli lagt ned som en konsekvens av dagens manglende vilje til å se utfordringer som allerede finnes. Utfordringene med oppvekstsektoren i Orkland er ikke en utfordring som plutselig dukket opp over natta, men de har vært kjente lenge. Dette forslaget skulle ha kommet som resultat av en ordentlig strukturdebatt, som det er brukt god tid på, og der de rette instanser har vært involvert. Å foreslå en nedleggelse i et budsjettforslag, uten å ha behandlet det på riktig måte, fremstår i beste fall merkelig. Alle forstår at ingen rekker å ta en slik grundig strukturdebatt, der man både ser på skolegrenser, skolestruktur, kvalitet og barnets beste, før nytt budsjett, men dette bør taes tak i snarest. Nå får vi en slags mellomløsning, der flere titalls millioner blir brukt på midlertidige tiltak. Da løser vi ingenting. Det er en skylappmentalitet, som bare vil skape større utfordringer i framtiden. Hva gjør vi når det ikke er mer ost igjen til ostehøvel-metoden?

Videre vil vi berømme PP for å ville øke bemanningen på natt ved Krokstadøra bo- og servicesenter, noe som virkelig er på sin plass. Det å gi trygghet til beboere og ansatte, er noe vi håper flertallsgruppen vil se på, og ta inn i sitt budsjett. Gjennom å styrke disse enhetene, viser vi at vi mener alvor med våre ord – om å ta hele kommunen i bruk. Det er dette som på sikt vil være viktige signaler for å få folk til å satse på å bo i utkanten og gi vekst også der.