MDG hadde et svært godt innlegg om skole og bruk av hele kommunen i avisa Sør-Trøndelag den 31. august 2023. Rødt er helt enige i at småskolene i distriktene bør bevares og videreutvikles for å gi et best mulig tilbud for alle i kommunen vår. Det er ikke bare økonomi som teller, men folks liv. Det er feil fokus å ta fra de små og gi til de store. Alle er like viktige, og alle lokalsamfunn er like viktige.

Det er feil at småskolene suger penger fra de store skolene i kommunen. Sannheten er at det er et helt ekstremt etterslep på bygningsmasse og vedlikehold av denne, i tillegg til at de store skolene på Orkanger i tiår har vært underfinansiert. Dette er et etterslep hele kommunen nå må slite med, også de små skolene. Alle andre skoler har, etter kommunesammenslåingen, fått mindre ressurser både i form av penger og personale. At de store skolene på Orkanger plutselig har fått det så mye verre, eller plutselig har begynt å slite etter 2020, er jo i beste fall naivt å tro på – i verste fall, et spill for galleriet, og en helt klar manipulasjon av fakta.

Dette er ikke en konkurranse om hvilke skoler som er viktigst, eller hvem som fortjener det mest. Det blir et latterlig og helt uvesentlig fokus å sette skoler opp mot hverandre. Vi har bestemt i kommuneplanen at det skal være bosetning i hele kommunen, at hele kommunen skal tas i bruk og at det skal være levende bygder. Da må vi som politikere leve opp til dette. Endringer som gjøres i skole, skal være basert på faglige og pedagogiske årsaker, ikke økonomi.

Jeg hører ofte at alle skjønner at utkantskolene blir lagt ned, men hvorfor det? Er sentralisering og det å legge ned viktige samfunnsstrukturer som skoler blitt så vanlig, at vi bare trekker på skuldrene av det – spesielt når det ikke angår oss direkte? Det er lett å sitte flere mil unna og ikke bry seg, men jeg skal love deg at for de familiene det angår er situasjonen en helt annen. Usikkerhet rundt drift, nok personale og en lang busstur langs en dårlig og farlig vei, gjør noe med deg. Det handler om livene til folk. Det handler om å ha en hverdag som går opp. Det blir arrogant å tro at det går bra for de som opplever dette. Det er ikke en slik kommune vi skal ha. Orkland skal stå for likeverd og inkludering, med plass for alle.

Vurdering av nedleggelse kobles til robuste enheter og sterke, gode fagmiljøer. Så klart blir det vanskelig å finne kvalifiserte lærere som vil jobbe på en skole som stadig trues av nedleggelser og kutt. Med den usikre økonomiske situasjonen i dag, så vil alle ha en trygg og forutsigbar jobb, en jobb som varer i mange år. Robuste enheter blir det heller ikke, når det skal spares så mye i skolene våre, at man vedtar todeling av 1.- til 7.-klassinger. Det er det som provoserer mest, og som gir minst mening av alt. Kan ikke da de som har bestemt dette, si det rett ut at de vil legge ned? I stedet for å seigpine personalet og lokalbefolkningen med en løsning som helt klart ikke er særlig pedagogisk forsvarlig i lengden? Skal man da måtte tvinge nedleggelsen fram fordi man ser at det ikke går rundt lengre? Det er feigt – og en uærlig måte å drive skolepolitikk på.

Det er barns liv og oppvekst dette handler om, det handler om familier, det handler om lokalsamfunn. Det handler om at å satse på distriktene vil lønne seg på lang sikt. Investeringer i nok bemanning og bedre oppvekstsvilkår vil på kort sikt gi mindre sykefravær og bedre trivsel. På lang sikt vil det føre til mer attraktive jobber, økt bosetting og robuste unger som klarer seg bedre i livet. Unger som gjerne flytter hjem igjen etter utdanning når de blir voksne. Det koster en del å gjennomføre slike tiltak, men kan hende det blir dyrere å ikke investere i det.

Thor Kristian Leirbakken Tharaldsen er fjerdekandidat i Rødt Orkland. Foto: Privat

Fakta er at alle ikke kan få samtidig. Derfor må man så raskt som mulig få satt en skoleplan der ulike prioriteringer synliggjøres tydelig for alle. Både ombygging, bygging av ny skole, eller skoler og skolekretsgrenser må gås gjennom her. Å anta at endringer i skole bare skal skje i distriktene, og ikke i byen, er ikke bare en nedlatende holdning å ha til samfunnet rundt seg, men det vitner om en hovmodig holdning til folk og andres liv. Man kan ikke drive politikk for noen få, man driver for alle. Det foreslås store, robuste enheter som løsning. Som ansatt i skoleverket i snart 20 år, er det bare en måte å forstå det på. Det finnes ingen spesielt gode pedagogiske argumenter for stordrift når det kommer til skolen, stort sett kun økonomiske argumenter. Man sparer penger på renholdspersonell, administrasjon og driftskostnader – alt som er ganske irrelevant for om skolen er pedagogisk god eller ikke. Man har kunne fått en fordel ved at skolehelsetjenesten har kunne favnet flere, men det krever igjen at man ansetter nok folk – hvis ikke blir jo bare ventelista enda lengre enn i dag. Besparelsen på administrasjon er også usikker. Mange store skoler sliter med mer vold, mer mobbing, lite tid til å se alle, mindre oversikt, større utfordringer med psykiske problemer, større arbeidsmengde med mer. Det er ikke slik at stordrift på skole gjør at det blir mer penger til skole, eller flere folk, men man får flere muligheter til å slå sammen og spare penger.

Alle vet at man etter valget 11. september ikke kan si sikkert hvem som blir valgt inn, hvem som skal samarbeide og hvordan ting blir. Man kan ikke love noe 100 %, om hvordan ting blir etter en valgkamp. Det vi KAN si noe om, er hva vi som politiske partier skal jobbe for å få til, og hva vi ønsker. Hvilke endringer vil vi se, hva vil vi gjøre annerledes, og hva vil vi videreføre eller endre. Vi kan være tydelige på vår politikk, og ikke gå rundt grøten med liksom-løfter og tåkeprat. Jeg hører altfor ofte folk som sier at de ikke vet hva de skal stemme på, fordi alle partier høres like ut. Det bør vi som politikere ta på alvor, og tørre å være mer tydelige når vi prater om politikken vår. Det er slik folk skaffer seg kunnskap om hva de skal stemme på.

Så – hvordan løser vi dette? Det aller viktigste er at innbyggerne står sammen for å styrke og videreutvikle skoler over hele kommunen, for det tjener alle på. Politikernes oppgave etter valget må bli å prioritere skole og oppvekst litt høyere. For slik som det er nå, er ikke skole prioritert høyt nok. Og Orkland kommune er ikke tjent med å bruke minst mulig på oppvekst. Vi må ruste for fremtiden, og det gjør vi gjennom å bygge robuste barn i en oppvekstsektor det satses på.