Demokratiet vårt er avhengig av troverdighet og tillit. Og det kreves sannhet og ærlighet. Når våre fremste folkevalgte f.eks. misbruker økonomiske ordninger som pendlerfradrag bærer det galt avsted. Vi har sett flere eksempler på at stortingsrepresentanter etter å ha gjort noe galt bagatelliserer det de har gjort og til å med prøver å skylde på andre. Slikt bygger ikke tillit.
Bensinstasjon får selge alkohol etter omstridt vedtak. Lokalpolitiker vil ha omkamp
Tillit er like viktig også i lokalpolitikken, men det var ikke oppløftende lesning som stod i ST før påske. Etter et ulovlig vedtak i kommunestyret, stikk i strid med kommunedirektørens forslag, som førte til at ordføreren kanskje sov dårlig, får pipa en annen lyd. Det var jo bare et vedtak som brøt loven «litt».
På kant med alkoholloven
I stedet for at Skaun-ordfører Stokke innrømmer å ha gjort en feil, er det andre som får skylda. Når man har gjort noe galt er det ikke uvanlig å skylde på andre. Det har skjedd til alle tider av mennesker i alle aldre.
Den ene som ordføreren skylder på er representanten Nielsen som stemte imot og gjorde en henvendelse til overordnet myndighet. Feilen var å «varsle».
Får likevel ikke lov til å selge øl, men innehaveren har en plan b: - Vedtaket kom i grevens pølsetid
Den andre hun skylder på er Statsforvalteren som nærmest ikke har lov til å kikke kommunen i kortene, selv når loven er brutt. Ja, kommunens fremste talsperson langer ut i kjent Sp-stil mot det som beskrives som utidig innblanding i kommunens ve og vel. Et usmakelig angrep på et annet ledd i forvaltningen.
Angrep er det beste forsvar, men det skaper ikke nødvendigvis tillit.