Rehabilitering kan bli lagt til Meldal helsetun, avlastning til Snillfjord omsorgssenter og forsterket, skjermet enhet til Orkdal helsetun, når helse- og omsorgskabalen legges i nykommunen Orkland.

- Noen områder er kompetansesensitive, og krever folk med spesialutdanning. Våre anbefalinger er derfor at rehabilitering i institusjon legges til Meldal helsetun, som er under planlegging. Men dette må utredes videre. Videre anbefaler vi at dagrehabilitering utredes, og da har det vært snakket om det nye Folkehelsesenteret på Orkanger. Her kan folk få rehabiliteringstilbud mens de bor hjemme. Forsterket, skjermet enhet anbefaler vi lagt til Orkdal helsetun. Dette er en ressurskrevende og kompetansesensitiv måte å jobbe på, ofte med én til én tilnærming over en kort periode. Videre anbefaler at tilbud om avlastning legges til Krokstadøra, og at palliativt team utredes, sier Kristin Gjersvoll Wangen, kommunalsjef for helse og omsorg i Orkdal kommune.

Hun har ledet ei gruppe som har utarbeidet en strategi for helse- og omsorgstjenestene i Orkland, og torsdag orienterte hun om konklusjonene i arbeidsutvalget for Orkland.

Medvirkning

Wangen fortalte at bestillinga til rapporten kom fra fellesnemnda, og at de har tatt utgangspunkt i føringer i intensjonsavtalen som ble inngått mellom de fire kommunene som skal utgjøre Orkland fra 2020.

- Dette er at arbeid som kan være litt krevende på det tidspunktet vi er nå. Vi har vært ti-elleve faggrupper som har jobbet innenfor helse- og omsorg. Faggruppene er blitt utfordret på å lage noen overordnede prinsipper, sa Wangen.

Hun la fram prinsippene: Kvalitativt gode tjenester, brukerperspektiv, tidlig innsats uansett alder, en dør inn, lik tilgang på tjenester for hele befolkningen, objektiv vurdering og individuell tildeling, god saksbehandling, bruker- og pårørendemedvirkning, tjenester der brukeren bor og styrke forsknings- og utviklingsarbeid.

- Bruker- og pårørendemedvirkning er ett av områdene vi har mest å hente på – at brukeren får være med på veien fram mot det som blir bestemt. Forskning viser at det er få som ønsker å ta beslutninger, det vil de overlate til fagfolk, men de ønsker å være med på det.

Prisene varierer

Wangen la fram et utfordringsbilde med et økende antall eldre, flere som faller utenfor og dermed en velferdsmodell i ubalanse. I 2016 var det 1064 innbyggere over 80 år i Orkland, mens tallet vil øke til 1926 i 2040.

- Vi kommer ikke til å ha nok hender til å utføre oppgavene om vi fortsetter som i dag. Et økende antall eldre som lever lenger med flere sykdommer gir økt kra til kompetanse, sa hun.

I de fire kommunene er det ulike betalingssatser for tjenestene, og Wangen anbefalte at man tilstreber å nærme seg hverandre allerede i første budsjettprosess. Ett eksempel er trygghetsalarmer, som er gratis i Meldal og koster 1300 kroner i året i Orkdal.

- Når vi summerer alle småting, blir det noen kroner i forskjell mellom kommunene, sa Wangen.

Hun mener også det er lurt med ett felles tildelingskontor, som tildeler alle helse- og omsorgstjenester i nykommunen. Et slikt kontor blir kontaktpunktet for alle og navet i tjenesten.

- Vi har ett tildelingskontor i Orkdal, og det fungerer bra. Agdenes og Meldal har vært her på hospitering. Tilstrekkelig avstand gjør at det er lettere å gjøre et objektivt vedtak. Skal vi få til lik tildeling, må vi ha en viss avstand, sa Wangen.

Lik dekningsgrad

Målet er at innbyggerne i Orkland skal bo hjemme lengst mulig. Institusjoner skal være et sted for behandling, ikke for å bo. Sykehjemmene skal innholde korttidsplasser, plasser i skjermet enhet og plasser for palliasjon (lindrende behandling ved livets slutt). Agdenes er i gang med å bygge nytt helsesenter, mens Meldal planlegger nytt og utredninger er i gang i Orkdal og Snillfjord.

Arbeidsutvalget vedtok den overordnede strategien for helse- og omsorgstjenestene. De vedtok også et tilleggspunkt til innstillinga: Det jobbes spesielt med fokus på egenbetaling, dekningsgrad og tildelingskriterier.

- Vi må ta innover oss tilpassing av egenbetalinger, det er forholdsvis store forskjeller. Vi må også jobbe oss sammen for å få lik dekningsgrad for tjenestene i nye Orkland. Innbyggerne må få tilbudet der de bor. Vi ønsker ikke at folk må komme langsveis fra for å fylle opp institusjoner andre steder, så derfor er det viktig at vi treffer med dekningsgraden i de ulike delen av kommunen. Det må være institusjonsplasser i alle de fire kommunesentrene. I skolen har vi nærskoleprinsippet, og det bør være noe lignende i eldreomsorgen også, sa Oddbjørn Bang (Sp), ordfører i Orkdal.

Hytteutfordringer

Hallgeir Mjønes (Sp) påpekte utfordringene med å være en fritidskommune som Snillfjord, hvor innbyggertallet øker kraftig på sommeren.

- Vi går på økonomiske smeller på grunn av at hyttefolket har krav på hjemmehjelp og hjemmesykepleie, sa han.

Dette var noe Agdenes-ordfører Oddvar Indergård (FFB) hengte seg på:

- Det er en reell situasjon også i Agdenes. Vi har ikke mulighet til å dimensjonere tjenestene etter dem som er på fritidsboliger og ikke bidrar økonomisk. Vi ser det på hjemmetjenestene, hvor vi må leie inn ekstra. Det koster. Folk vet å benytte seg av at vi har bedre tjenestetilbud her enn i Trondheim, sa han.

Are Hilstad (Ap), meldalsordfører og leder i fellesnemnda, tok til orde for at sammenslåinga må bety et løft for helse- og omsorgstjenestene.

- Det vi ønsker å oppnå med sammenslåing, er å hente ut gevinster på en del ting, slik at vi kan bruke ressurser på andre ting. Og vi må ha ressurser til å gi innbyggerne gode helse- og omsorgstjenester. Det får vi mulighet til når vi slår oss sammen, sa han.

Kristin Gjersvoll Wangen er kommunalsjef for helse og omsorg i Orkdal kommune. Foto: Ingrid S. Hultgreen