Den tidligere Rosenborg-treneren har rukket å bli 76 år, og bor fortsatt i et stort hus på Fannrem, i Orkdal kommune. Han er ikke fotballtrener lenger, og er ikke like ofte å se på Lerkendal som i «glansdagene».

Det betyr ikke at han ikke lenger er en stemme som beslutningstagerne i klubben lytter til.

– Prestasjonen har ikke vært god nok, men jeg skulle av hele mitt hjerte ønske at Kåre og Erik hadde klart å bevare og forbedre prestasjonsevnen slik som det startet i de første to sesongene. Nedgangen, eller stagnasjonen, har vart i over ett år. Det kulminerte egentlig med Ajax i fjor, på en måte, sier Eggen, til avisa Sør-Trøndelag.

For dårlig prestasjon

Etter torsdagens sjokkbeskjed er ikke Ingebrigtsen Rosenborg-trener lenger. Eggen beklager at det endte med treneravskjed for det han kaller sin «adept», sin elev.

– Det er ikke bra når prestasjonskravene blir senket i en prestasjonsgruppe. Av hele mitt hjerte skulle jeg ønske at Kåre og Erik hadde lyktes også prestasjonsmessig. For resultatmessig har det jo gått bra, men vi som er fotballfagfolk ser at prestasjonen har vært for dårlig, og - ikke minst - er måten å spille på, altså «Rosenborg-måten», visket ut.

– Og det er jeg ikke redd for å si, for styret i Rosenborg ba meg om råd, og der sitter jo Rune Bratseth, Vegard Heggem og Fredrik Winsnes. Man kjenner ikke igjen samhandlingsmønsteret, og derfor skjedde dette.

Til tross for at Rosenborg tok seg videre fra første kvalifiseringsrunde til Champions League, og har heng på Brann i Eliteserien, fikk hovedtrener Ingebrigtsen, og assistenttrener Hoftun, sparken etter fire år i gjerningen, etter blant annet tre seriegull og to cupgull.

– Erik ringte meg nylig, han gjorde det, og da sa jeg at; «jeg beklager, vi har jo sittet her, jeg har jo sagt at vi må endre måten vi spiller fotball på»; for vi er jo uenige i måten vi skal spille. Ikke totalt uenige da, men faglig uenig om hvordan vi skal spille fotball. Jeg har jo vært en samtalepartner for dem. Det spilles altfor mye på små flater, det trenes for dårlig, og det er jo der det ligger.

– Det må øves hver dag mot store mål, der man har et mønster ved innlegg som gjør at man setter medspillerne i best mulige posisjoner. Da må det samtidige bevegelser til fra de andre, for å få brukt den enkelte til det han er best til, for eksempel Nicklas. Det handler om å sette flest mulig spillere inn i flest mulig situasjoner som de behersker best mulig. Og der tror jeg man kunne fått mer ut av Nicklas. Men da kan man ikke trene bare på småmål...

foto
Nils Arne Eggen skulle ønske Kåre Ingebrigtsen og Erik Hoftun hadde lyktes like godt prestasjonsmessig som resultatmessig.

Eggen bruker VM - der han sier spillerne var som klapperslanger i gjenvinningsfasen - var et godt bevis på hva dagens Rosenborg-lag mangler.

– Ta Pål (André Helland) og Nicklas (Bendtner). For å si det rett ut; når vi har dem på banen, så spiller vi jo med ni mann. Når Pål mister ballen nå, og det gjør han ofte, så tar han en «æresrunde» for å slippe å bruke krefter, før han kommer luntende etter. Som balltaper er man den nærmeste førsteforsvareren, og det er defensiv regel nummer 1; å forsøke å vinne igjen ballen med én gang. De to første sesongene til Kåre var laget fenomenalt til å vinne igjen ballen høyt.

– Og det er klart, når Rune Bratseth ser dette, så ser Fredrik og Vegard det også…

– Et halvfeit bedriftslag

Eggen legger ikke skjul på at han mener dagens Rosenborg-lag er altfor godt til å måtte slite med å ta seg videre i Europa på bekostning av et lag som Valur. På 90-tallet var han trener for en rekke Rosenborg-årganger som nesten greide å ta seg videre til gruppespillet i Champions League. Etter flere år med prøving og feiling, fant han «oppskriften» som han har vært tro mot siden.

– Vi slet på bortebane da vi forsøkte å kvalifisere oss. Folk sier jo at det er verre å kvalifisere seg til gruppespillet nå, men det er jo ikke det, det er bare det at man må gjennom flere runder enn før, fordi det er flere lag med. Altså, Valur, et halvfeit bedriftslag fra Island…

– Da vi kvalifiserte oss til gruppespillet for første gang, i 1995, slo vi ut Besiktas, de tyrkiske mesterne, ikke sant. Før det, da vi ble slått ut på grunn av et altfor store bortetap, gjorde vi en erkjennelse da vi møtte Sampdoria, de italienske mesterne, som hadde slått lag som Inter, Juventus, Milan, og Napoli, med Maradona på laget.

– Jeg fant etter hvert ut at man må spille på mest mulig samme måte på bortebane som hjemme på Lerkendal. Man skal ikke finne på alt mulig fordi det andre laget er så godt, sånn at vi må forsvare oss på kynisk vis. Jeg hopper helt frem til kampene mot Besiktas; jeg og Bjørn Hansen hadde studert dem, og etter å ha gjort grovanalyser sa vi at «hvis vi ikke scorer mål i Istanbul, så blir vi slått ut», og det stemte. Så vi scora det ene målet.

foto
Mandag ettermiddag ble Erik Hoftun (til venstre) og Kåre Ingebrigtsen hyllet av Rosenborg-fansen, utenfor Lerkendal stadion.

Harald Martin Brattbakk scoret det «avgjørende målet» i Istanbul. Rosenborg tapte 3-1 på bortebane, men vant 3-0 på hjemmebane, i returkampen. Dermed kvalifiserte Rosenborg seg til Champions League for første gang (4-3 sammenlagt). Eventyret etterpå bør være kjent for de fleste.

– Vi fant ut at vi måtte spille mest mulig på egne ferdigheter. Hvis man blir for opptatt av motstanderen, så mister man fokus på egen ferdighet, sier Eggen.

– Det var den natta i Genoa i 1991 (i forbindelse med Sampdoria-kampen), at jeg satt for meg selv ved bassenget, det var godvær. Jeg tenkte at nå må vi bli så gode at vi kan spille vårt eget spill på bortebane også. Da formulerte jeg overfor spillerne at vi måtte gjøre det sånn; å kvalifisere oss er ikke nok, vi skal spille der også. Og da må man ha en spilledyktighet på bortebane som gjør at man også kan vinne på bortebane - for det er ikke godt nok å bare vinne på hjemmebane.

Etterlyser åpne kort

Da Rosenborg Ballklubb innkalte til pressekonferanse torsdag 19. juli, kom nyheten om trenersparkingen som lyn fra klar himmel. I media har styreleder Ivar Koteng måttet tåle kritikk for måten det ble gjort på.

– I hele min Rosenborg-karriere, gjennom over førti år, så har jeg alltid vært lojal i forhold til styrevedtak. Det er jo Rosenborg som er det viktigste, det er ingen enkeltpersoner kan heve seg over det. Det er et enstemmig styre som har tatt denne beslutningen ut ifra grundige vurderinger og undersøkelser. Det er jo ikke bare meg de har spurt. Koteng er en veldig dyktig kar, og jeg må flire av den kritikken han får. For måten Kåre og Erik ble avsatt på, det skjedde jo akkurat det samme da Perry (Per Joar Hansen, journ.anm.) måtte gå i 2014, og da Trond Henriksen og Kåre overtok for Knut Tørum, i 2007. Journalister kan ikke være så historieløse. Det skjedde akkurat det samme den gangen.

– Det må være noen i en klubb som bestemmer, og i en demokratisk klubb, er det styret. Styret er valgt av medlemmene, og - misforstå meg rett - selv ikke Nils Arne Eggen kan heve seg over det, så jeg har alltid vært lojal til styret.

Eggen mener det er opp til styret i klubben å snakke om detaljene i prosessen, men bekrefter at den har pågått lenge, og at han selv har vært involvert, som rådgiver.

– Det er ikke jeg som har ønsket dette, for jeg skulle ønske at Kåre og Erik hadde lyktes enda mer. Men Rosenborg er ei prestasjonsgruppe, og styret har hovedansvaret, selv om man har personer som utøver; som spillere og trenere, så er det styret sin oppgave å sørge for at den sportslige utviklinga skjer.

– Jeg sa at uansett resultat på onsdag, mot Valur, da var mitt råd å ha et nytt møte med Kåre og Erik, og hvis de ville kunne jeg stille opp som rådgiver; for vi er nødt til å endre måten vi trener og og spiller på, hvis ikke går det nedover. Det var forslag nummer 1.

foto
Rosenborg-styret rådførte seg med Eggen før trener-sparkingen, men Eggen hadde helst sett at Hoftun og Ingebrigtsen fikk en ny sjans.

Orket ikke mer

Forslag nummer 2 var å sparke Hoftun og Ingebrigtsen. Det var den beskjeden offentligheten fikk på torsdagens pressekonferansen. Da hadde trenerne akkurat blitt orientert.

– Jeg hadde håpet at en ny gjennomgang skulle føre oss fremover, at det ville nytte. Men da styret møttes på kampdag, faktisk bare noen timer før avspark mot Valur, så kom det frem ganske fort fra alle - har jeg blitt fortalt - at de orket ikke mer. For dette er en prosess som har pågått lenge. Ivar og styret har hatt mange møter, sier Eggen.

– Det er bare å se på prestasjonene underveis, så ser man at «selvkravet» har blitt for lavt. Man har forsøkt å dekke over at dét og dét laget er så godt, men de er jo ikke det, vet du. Ta Valur…det var en som ringte meg om kapteinen deres, og sa at han hadde prøvespilt for Alta, men ikke klart å spille seg inn på laget…

– Det er klart at - bak denne avgjørelsen - er det mange ting som burde vært offentliggjort helt ut, det burde vært spilt med helt åpne kort.

Med Hoftun og Ingebrigtsen ute, var det Rosenborgs nederlandske akademisjef, Rini Coolen, som fikk spørsmål om å overta trenerrollen på midlertidig basis.

– Styrets oppgave er jo å se fremover. Og nå har de en god løsning inntil man får bestemt seg i løpet av høsten. Han Rini Coolen har jo gått i samme skole som meg, «Rinus Michels-skolen», som så mange andre, også Kåre. Coolen er en koselig kar. Han er «kul», bruker jeg å si.