Vi beveger oss fra Trøndelag til fjellbygder i Hedmark, og mot olympiabyen ved Mjøsas bredder.

Fjellbygda

Dag to startet vi med frokost på Joker Nerskogen. Den nye butikken har et godt utvalg av dagligvarer, i tillegg til en flott innredet kafe. Vi inntok imidlertid dagens første måltid på benken utenfor i et nydelig sommervær. Etter litt trilling av sykkel i de bratte partiene før Skarvatnet, bars det utfor langs vatnet mot Vognill og Oppdal, hvor det ble en liten rastepause.

Målet for dagen var Folldal. Dit kom vi utpå ettermiddagen, men ettersom værgudene hadde bestemt seg for å skru opp krana ble det ikke teltovernatting. Isteden ble det leie av hytte på Fjellsyn camping i Dalholen. Etter en varm dusj og Wales-Belgia på TV, ble det tidlig kveld i fjellbygda.

Tungt å dra

Mørke skyer over Rondanemassivet tydet på at lørdagen skulle bli en fuktig affære. Mesteparten av turen langs fylkesvei 27 mellom Folldal og Atnbrua, ble imidlertid tilbakelagt i godvær, men med litt motvind. Broholm beklaget seg litt hver gang det var hennes tur til å dra.

– Det er stor forskjell på å ligge på hjul, og å ligge foran og dra i motvind, kunne hun konstatere, og påsto hårdnakket at det blåste mer når hun kjørte foran.

Turist i AtnadalenPå Straumbu treffer vi søskenparet Haakon og Margrete Ryen fra Folldal. De jobber for selskapet Rondane Rast & Info, som har ansvar for turistinformasjon i den flotte bygningen, tegnet av arkitekten Carl-Viggo Hølmebakk, som Statens vegvesen har satt opp. I tillegg til å få informasjon, kan turistene leie både sykler og kano.

– Det er spesielt barnefamilier som leier seg kano, det har blitt svært populært, forteller Haakon Ryen, som til daglig studerer medisin i Trondheim.

Han har egentlig sommerjobb i hjemmetjenesten i Folldal, men lærer i dag opp lillesøster til å håndtere turistene på Straumbu.

Tysk jubel

I lokalet er det også mulig å få kjøpt seg kaffe og mat, som man kan ta med seg foran peisen. Husflidsartikler fra lokale produsenter er stilt ut for salg.

Mens vi var innendørs, har tåka sneket seg nedover fjellsidene i mektige Rondane, og regnet plasker ned. Litt ekstra klær må på, men turen fram til Rondetunet gikk helt fint. Ny kvartfinale i EM. Den ser vi sammen med tyske turister, som til slutt kan trekke et lettelsens sukk etter en høydramatisk straffesparkkonkurranse.

Fotturister

Søndag skal by på vår lengste etappe så langt. Fra Rondetunet til Lillehammer er det 11 mil. Bakkene opp fra Enden til Venabygdsfjellet er krevende, og med fullastede sykler blir store deler av stigningene gjennomført til fots. På fjellet blåser det friskt, men sola skinner. I den lange nedstigningen til Ringebu møter vi regnet, men rekker å komme oss inn på ei kro i sentrum av fjellbygda før det virkelig bøtter ned.

Lokale veivisere

Kristin tar kontakt med en gjeng godt voksne gudbrandsdøler i lokalet for å få råd om videre rutevalg.

– Hvis oss skulle sykle, ville oss følgt E6 til Fåvang, og svingt tå og tekje vestsidevægen til Tretten, klang det samstemt fra nabobordet.

Det skulle vise seg å være et godt alternativ. Å følge E6 i ei mil til Fåvang med trafikken susende tett forbi var ikke direkte behagelig, men det gikk unna, Vestsidevegen er en kupert, lokal veg som slynger seg nedover dalen høyt over Lågen og Dovrebanen. Her er det både asfalt og gruspartier, og på enkelte steder med praktfull utsikt over den vakre dalen som igjen åpenbarer seg i solskinn.

Ved Tretten stoppet vi en joggende kar, som anbefaler oss å følge den gamle E6-traseen til Lillehammer. I lett medvind går de siste tre milene raskt unna, uten noen særlig andre trafikanter.

Crème de la crème

– Bananpause. Jeg er tom for energi, hører jeg bak meg i det vi passerer Hafjell. Etter ti mil på sykkel, og særdeles lite sutring begynner det å tære på for hemnværingen.

Rompa hennes er imidlertid stadig like hel, takket være medbrakt krem som hennes gode venninne Elisabeth Bakken velvillig donerte da hun fikk høre om prosjektet. Kremen skal visstnok være testet og godkjent av både ektemann Stig Rune Oddli, og den godt meritterte sykkelsønnen Anders.

«Kremen påføres friksjonsutsatte kroppsdeler før turen starter» . Det kan man lese seg fram til på innholdsfortegnelsen på boksen. Det betyr i praksis, på baken.

– Jeg smører meg hver morgen, og det fungerer så bra, sier Broholm med sin mykeste stemme, som om hun skulle være med i en TV-reklame.

Olympisk velvære

Vel framme i Lillehammer bestemmer vi oss for at vi har fortjent en god seng og et snev av luksus. Valget faller på Lillehammer hotell ved Olympiaparken. Der blir det på nytt en fotballkamp. I hotellbaren ser vi vikingene fra Island bli fraløpt av kjappe, tekniske franskmenn. Vi heier på Island, mens en gjeng franske turister jubler høyt fem ganger.

En liten ting. Bilførerne viser stort sett hensyn til oss på to hjul. Ved et par tilfeller har imidlertid biler vært svært nærgående. De har passert i stor fart mens motgående trafikk har måttet bremse ned. Det skaper farlige situasjoner, og er svært unødvendig.

Mandag blir det litt turistliv i mjøsbyen, og kun en kort etappe fram til neste mål på reisen sørover.